Cuba-mahogni
Cuba-mahogni hentes fra Swietenia mahagony og er den opprinnelige, «ekte» mahogni. Kjerneveden er dyp rødbrun, ofte med flammet vekst. Cuba-mahogni er et kjent møbelvirke som gir en særlig vakker glans. Trearten er nær uthogd og finnes ikke lenger som handelsvare.
Amerikansk mahogni
Amerikansk mahogni hentes fra flere arter i Mellom- og Sør-Amerika, blant annet Swietenia macrophylla og Swietenia candollei. Amerikansk mahogni har rødbrun kjerneved med relativt grov struktur. Tetthet ved 15 prosent trefuktighet varierer med arten; ca. 0,51 g/cm3.
Amerikansk mahogni er kjent for å ha stor styrke i forhold til vekten. Den har dessuten en god formbestandighet og er holdbar også utendørs. Den brukes blant annet i skips- og båtbygging, til modeller, instrumenter og ellers når stabilitet er viktigere enn stor styrke.
Afrikansk mahogni
Afrikansk mahogni hentes blant annet fra Khaya ivorensis, Khaya senegalensis (også kalt gambiamahogni) og enkelte Carapa-arter. Afrikansk mahogni har rødbrun kjerneved, men varierer fra lys til mørk avhengig av voksested. Tetthet ved 15 prosent trefuktighet er cirka 0,50 g/cm3. Styrken er omtrent som amerikansk mahogni, men den er noe grovere i strukturen, og stabiliteten er ikke fullt så god. Afrikansk mahogni absorberer ikke så lett vann og er derfor egnet til båtbygging. Veden anvendes for øvrig til snekkermateriale, møbler og finér.
Andre typer
Det finnes også andre slags ved kalles mahogni, for eksempel australsk mahogni, veden av Eucalyptus marginata, hvit mahogni av acajou, Anacardium occidentale, og indisk mahogni, veden av flere arter i slekten Toona.
Historikk
Swietenia-artene ble i 1795 overført til India, og en del av den ekte mahogni kommer derfra. Allerede på 1600-tallet brukte spanierne mahogni til skipsbygging, men den kom først til Europa i 1724. I Norge var møbler i mørke treslag fra regnskog populære fra ca. 1930 til utover på 1950-tallet, inntil overgangen til møbler av plast- og respatex.
Regnskogfondet anbefaler at man unngår all bruk av tropisk tømmer. Dette gjelder også treslag som ikke er kategorisert som truet. Regnskogfondet opplyser på sine nettsider at «Ingen av de eksisterende sertifiseringssystemene og miljømerkene gir en garanti for at tropisk tømmer hogges forsvarlig.»
I den norske stats Handlingsplan for offentlig anskaffelser fra 2008 står det at man ikke skal benytte trevirke med tropisk tømmer i statlige bygg, heller ikke i byggeperioden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.