månefaser

Nymåne (symbol: ○) betegner Månens fase når den solbelyste siden av Månen ikke er synlig fra Jorden. Dette inntreffer når Månen er i konjunksjon med Sola. Da befinner Månen seg i omtrent samme retning som Sola på himmelen.

Månen vil først kunne sees som en solbelyst, tynn sigd rett etter solnedgang i vest når den er fra én til tre dager gammel, avhengig av geografisk beliggenhet og tid på året. Da er Månen opplyst på høyre side.

Første kvarter (symbol: ◐) er når månefasen er tiltagende og retningene til Månen og Sola danner en vinkel på 90 grader på himmelen (Sola og Månen er i kvadratur). Det inntreffer i gjennomsnitt 7,4 dager etter nymåne. Da er omtrent halvparten av Månen opplyst, og den er opplyst på høyre side.

Fullmåne er det tidspunktet da hele den solbelyste siden av Månen kan ses fra Jorden. Ved fullmåne er Månen i opposisjon til Solen, det vil si at fullmåne inntreffer på det tidspunkt når Månen står i motsatt retning av Solen på himmelen. Da er forskjellen i geosentrisk lengde for Solen og Månen 180 grader.

Da Månens baneperiode er lik dens rotasjonsperiode (bunden rotasjon), vil samme side av Månen hele tiden være vendt mot Jorden, slik at man ved fullmåne vil se tilnærmet halve Månens overflate. Men banehastigheten og i mindre grad rotasjonshastigheten vil variere litt, og Månens rotasjonsakse står ikke helt normalt på synsretningen. Derfor vil det fra Jorden se ut som at Månen vugger litt fem og tilbake. Dette kalles librasjon, som medfører at over tid vil man fra Jorden kunne se litt mer (9 prosent) enn halve Månens overflate.

Supermåne kalles en ekstra stor fullmåne som inntreffer når Månen har sin minste avstand fra Jorden i banens perigeum. Betegnelsen blåmåne benyttes når det opptrer to fullmåner i en kalendermåned.

Siste kvarter (symbol: ◑) er når månefasen er avtagende og retningene til Månen og Sola danner en vinkel på 90 grader på himmelen. Det inntreffer i gjennomsnitt 22,1 dager etter nymåne. Da er omtrent halvparten av Månen opplyst, og den er opplyst på venstre side.