Kamlyster med 9 tinder med mothaker. Den har fal til skaft
Ålelyster som er surret til et skaft
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En lyster er et gaffelformet redskap med tinder av jern og langt treskaft som ble brukt til å spidde og fange fisk. Det er særlig laks, ørret, ål og flyndre som har blitt lystret.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ljóstr, til ljósta ‘slå, stikke’

Det er nå forbudt å bruke lyster til å fange alle fiskeslag i ferskvann. Det samme forbudet gjelder for denne type fangst av laks, sjøørret og sjørøye i saltvann. Det er også forbudt å bruke lyster og ålejern med kunstig lys for å fange saltvannsfisk og skalldyr på kysten fra og med Vest-Agder til grensen mot Sverige.

Da det første forbudet mot lysterfiske kom på 1860-tallet, var det nok i første rekke rettet mot en overbeskatning av gytende fisk i elvene. Nå har også hensynet til dyrevelferd kommet inn i loven. Fisk skal fanges med kroker som slukes; men klepper kan brukes for å ta opp fisken.

Lystertyper

Lystring på Krøderen. Maleri av  Adolph Tidemand (mennesker) og Hans Gude (landskap) fra 1851 i Nasjonalmuseet
Lystring på Krøderen. Maleri av Adolph Tidemand (mennesker) og Hans Gude (landskap) fra 1851 i Nasjonalmuseet
Av .

Det var to hovedtyper av lystre, nemlig grenlystre og kamlystre. Forskjellene er at på kamlystrene løper tindene parallelt ut fra en rygg, mens på grenlystrene sprer tindene seg ut til sidene fra et midtparti. I Dramselva ble det brukt lysterjern som kunne være opptil 40 cm brede til å fange laks. I Driva kunne det bli fisket med en lyster som hadde et kasterskaft på omtrent 5 meter. I skaftet var det festet et snøre, som gjorde det lett å dra inn lysteren etter kastet.

Til å fange ål ble det benyttet spesielle lystre som ble kalt ålesaks eller ålelyster. Noen var laget slik at ålen ble fanget og klemt fast mellom sagtakkede tinder, andre hadde små og tynne tinder med mothaker mellom grovere tinder.

Lysterfisket

Allerede i steinalderen ble det brukt lyster til å fange fisk. I Finnmark er det funnet lystre av bein med tre tinder som er utstyrt med mothaker. Fra jernalderen er det kjent lystre av omtrent samme type som ble brukt på 1800-tallet.

Lysterfisket foregikk helst på kveldstid om høsten, og man måtte ha en lyskilde. Hvis fisket foregikk fra båt, hadde man en lysterkurv på en stang, som ble festet til båten. I kurven ble det plassert tyrispik som sørget for godt lys. Det var vanligvis to mann i båten, den ene holdt båten i posisjon, den andre stod klar med lysteren. Hvis det ble fisket på gytegrunn, kunne det bli tatt mye mer fisk enn bestanden kunne tåle. Presten Axel Smith forteller i Trysils beskrivelse fra 1784 om en mann som hadde stukket og fanget 70 lakser på én natt. Forbudet mot lystring kom i 1866, men det ble nok drevet lystring et godt stykke inn på 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eknæs, Åsmund (1979). Innlandsfiske. Oslo.
  • Granlund, John (1981). Ljuster, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalderhistorie. 2. opplag. Viborg