Selv med avstand på over 100 kilometer til urbane strøk, kan lysgløden fra en by ses i horisonten. For at astronomer skal kunne gjøre observasjoner av nattehimmelen med tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet, kreves en mørkest mulig himmel.
Bortle-skalaen benyttes til å karakterisere hvor mørk nattehimmelen er. Skalaen går fra 1 til 9, hvor 1 tilsier at himmelen er svært mørk, mens 9 tilsier at himmelen er svært lys, som er tilfellet i urbane strøk. Steder hvor himmelen er på nivå 9, kan man hovedsaklig kun se Månen, planetene og de sterkeste stjernene og stjernehopene på nattehimmelen. På mørkere steder kan man se objekter som er langt mindre lyssterke.
Mange astronomiske observatorier som lå i utkanten av små byer da de opprinnelig ble bygd, er nå blitt omringet av urbane strøk og belysning slik at de ikke lenger kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Et eksempel er Mount Wilson-observatoriet i California i USA hvor nattehimmelen er blitt sterkt lyssatt av fremveksten av Los Angeles. Et annet eksempel er Universitetsobservatoriet i Oslo.
Lysforurensning er én av grunnene til at teleskoper nå bygges på svært avsidesliggende steder, som høyt i fjellene. Vær- og luftforhold er andre faktorer.
Lysforurensning gjør dessuten at stadig flere mennesker vokser opp uten å kunne se flesteparten av stjernene på stjernehimmelen, som gjør det vanskelig å kjenne igjen stjernebilder. En tredel av Jordens befolkning har ikke mulighet til å se Melkeveien fra der de bor. Himmelen har vært viktig mange kulturer, og tapet av utsikt til nattehimmelen medfører dermed også tap av kulturarv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.