lusfluer

Lusfluene har en flat, læraktig kropp og flatt utstående, sterke bein med kraftige klør. Hodet er innsenket i brystet. De fleste er mellom 4 og 10 millimeter lange.

Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. De har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inni i moren. Hun «dier» den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i livmoren sin. Først når larven er ferdig utviklet, vil den «fødes» i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form.

Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og det utvikles omtrent 30 larver gjennom sommeren, som selv blir kjønnsmodne etter 14 dager. Etter fødselen går prepuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadiet, som utgjør en hard, mørk, puppe. Mens de fleste lusfluer overvintrer som puppe, klekkes hjortelusflua om høsten.

Hos noen lusfluer ligger puppen i et fuglerede, eller den henger fast i dyrenes ull. Hos andre, slik som hjortelusflua, slippes puppene ned på bakken, spesielt der vertsdyret hviler. De nyklekte voksne flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når verten oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø.

Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. De parer seg og overvintrer på verten. Dødeligheten om vinteren er trolig lav. Utover sommeren legges puppene, men de voksne lusfluene overlever ikke fram til høsten når den nye generasjonen klekker.

• fuglelusfluer
• hestelusflue
• sauelusflue
• insekter
• tovinger