temperatur
For beskrivelse av temperatur over et tidsrom brukes begrepene maksimums- og minimumstemperatur, det vil si høyeste og laveste temperaturnotering i løpet av tidsrommet. I tillegg brukes begrepet middeltemperatur for å si noe om gjennomsnittstemperaturen over et tidsrom.
På vanlige meteorologiske stasjoner måles lufttemperaturen på bakkenivå i hvitmalte bur med fri luftgjennomstrømning, 2 m over bakken, som helst skal være kortklippet gressplen. Termometerets føler må skjermes mot stråling og nedbør og plasseres slik at den blir godt ventilert.
Lufttemperaturen måles i grader celsius (°C), etter en skala som er bestemt ved vannets frysepunkt og kokepunkt (0 °C og 100 °C ved én atmosfæres trykk). Kan også måles i grader fahrenheit (°F). Absolutt temperatur (grader kelvin, °K) har 273,15 °K som frysepunkt, men ellers samme skalatrinn som celsiusskalaen. Kelvinskalaen er mye benyttet ved teoretiske beregninger i meteorologien. Se for øvrig temperaturskala.
For måling av lufttemperatur for Jorden samlet, se global middeltemperatur.
Klimatisk lufttemperatur på et sted er bestemt ved en kombinasjon av hyppigheten av fenomener (skyforhold, luftmassetilførsler, vindforhold) og gitte egenskaper (geografisk beliggenhet, dato og klokkeslett, høyde over havet, overflate-egenskaper, eksponering). Temperaturen til enhver tid (aktuell lufttemperatur) vil være bestemt av de samme gitte egenskapene i tillegg til aktuell luftmassetilførsel, vind- og skyforhold. I vind og gråvær dominerer luftmassetilførselen, ved stille, klart vær får den deterministiske delen økt innflytelse.
Effektiv temperatur er et mål på opplevd varme og avkjøling. Det er samspillet mellom lufttemperatur, vindstyrke og luftfuktighet som avgjør den effektive eller følte temperaturen.
Temperaturen i høyden synker med grovt regnet 0,5-1,0 °C per 100 meters stigning, så lenge man holder seg i troposfæren.
I høyere nivåer måler man lufttemperaturen ved hjelp av bimetalltermometre eller andre følere som festes under en gassfylt ballong (sammen med andre måleinstrumenter). Instrumentene står i forbindelse med en radiosender som sender måleresultatene fortløpende til en mottaker på bakken. Jo tynnere luften blir, jo langsommere går varmeutjevningen, og samtidig kan sterk solstråling i høye nivåer påvirke følerne slik at de gir for høye verdier. I meget store høyder nyttes indirekte målemetoder som går ut på å registrere fysiske effekter som er lovmessig bundet til temperaturen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.