lovvedtak

For at det skal treffes et lovvedtak, må det først foreligge et forslag til dette, et lovforslag. Det kommer vanligvis fra regjeringen, men kan også komme fra en eller flere stortingsrepresentanter. Hvis forslaget kommer fra regjeringen, blir det fremmet en proposisjon som sendes til Stortinget. Den legges først fram for en av Stortingets fagkomiteer, som avgir en innstilling.

Den konkrete framgangsmåten etter at fagkomiteens innstilling er ferdig, er slik:

Lovforslaget med komiteens merknader legges fram for Stortinget i plenum enten av en stortingsrepresentant eller – mest vanlig – av regjeringen ved en statsråd. Stortinget treffer så vedtak med alminnelig flertall, men lovvedtaket etter første gangs behandling er likevel ikke et endelig vedtak. Hvis forlaget blir vedtatt etter første gangs behandling, må det etter minst tre dager tas opp til ny behandling i Stortinget (Grunnloven § 76). Hvis det blir vedtatt også ved andre gangs behandling, er foreligger det et lovvedtak som sendes til Kongen for sanksjon (§ 77).

Hvis Stortinget kommer til ulike resultat ved første og annen gangs behandling, fins det regler om tredje gangs behandling. Det er sjelden det skjer.

Fram til 2009 var Stortinget delt i Odelstinget og Lagtinget. Den gangen var framgangsmåten ved lovvedtak annerledes. For å bli vedtatt måtte et lovforslag først få flertall i Odelstinget og deretter i Lagtinget. Det var særlige regler om hvordan man gikk fram hvis et lovforslag ble vedtatt av Odelstinget og deretter forkastet av Lagtinget. Dette skjedde sjelden.

• proposisjon
• parlamentarisme
• lovforarbeid
• lovforslag
• lov
• Grunnloven