Bunadsskjorte i lin
Bunadsskjorte i lin
Av /Norsk bunadleksikon.

Global produksjon av lin, 1961-2021

1961 696579
1962 770812
1963 723097
1964 724467
1965 803387
1966 770451
1967 797507
1968 685367
1969 778815
1970 703134
1971 776566
1972 731425
1973 696367
1974 676881
1975 802630
1976 842908
1977 786329
1978 726798
1979 641694
1980 619661
1981 609564
1982 636423
1983 797424
1984 833561
1985 763174
1986 738146
1987 948800
1988 919099
1989 802946
1990 687649
1991 980724.4
1992 744932.45
1993 693579
1994 842507.77
1995 1004890.9
1996 817955.91
1997 675777.2
1998 642145.04
1999 767118.97
2000 823702.69
2001 840715.21
2002 1208092.1
2003 1222403.09
2004 1460236.18
2005 1508920.81
2006 1108723.3
2007 908006.3
2008 977827.36
2009 661279.68
2010 602587.66
2011 485208.71
2012 715719.07
2013 678200.59
2014 765533.09
2015 749841.88
2016 831601.41
2017 800996.19
2018 893556.2
2019 1092234.03
2020 974806.2
2021 896636.43
Kilde: FAOSTAT
Lin – spesialvevd (understakk)
Lin – spesialvevd (understakk)
Av /Norsk bunadleksikon.

Lin er en bastplante der fiber fra stenglene brukes som tekstilfiber. I likhet med andre plantefiber er lin en cellulosefiber.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Linum usitatissimum
Årlig global produksjon
896 600 tonn (2021)

Lin er en gammel kulturplante og har trolig vært brukt i mer enn 10 000 år. Den har vakker glans, er lite elastisk og krøller derfor lett.

Lin er ikke en viktig plante for tekstilproduksjon globalt. Produksjonen har gått ned og er liten sammenlignet med bomull og andre plantefiber, men viktig i Europa. Fremstillingsprosessen fra plante til fiber er lang, noe som er en årsak til at lin er kostbart. Fiber av lin forkortes LI.

Botanisk

Linum usitatissimum

Linum usitatissimum, lin. Foto fra: Randers, Danmark

Linum usitatissimum

Linum usitatissimum, lin. Foto fra: Vitskøl Kloster, Himmerland, Danmark

Lin tilhører linfamilien, som består av 230 arter. Planten blir 60–120 centimeter høy og har en ugreinet stengel som er tynn og elastisk. Bladene er smale og ensartet grønne, mens blomstene er regelmessige og blå eller hvite og sitter øverst på stenglene. Fruktene består av en kapsel med fem blanke frø som spirer lett.

Planten er ettårig og må derfor sås hvert år. Vekstsesongen er 90 til 100 dager. I Norge sås lin i mai og høstes i august–september. I Norge vokser bare én viltvoksende art, vill-lin, som er 5–25 centimeter høy med små, hvite blomster.

Egenskaper

Fibrene, som er 25–80 centimeter lange, er bygd opp av mindre fibre, som holdes sammen av et limstoff. Overflaten er glatt, men har tverrgående striper. Sett under mikroskop minner fibrene om bambusrør.

Linfiber er sølvgrå eller gråbeige, men blekes ofte til ulike nyanser av hvitt. Fibrene har høyere strekkstyrke enn bomull, og styrken øker 20–25 prosent når fibrene blir våte. Fibrene er lite elastiske.

Lin tar opp mer fuktighet og tørker samtidig fortere enn bomull. Den oppleves derfor som kjøligere og holder seg ren lenger. Denne egenskaper gjør den egnet til både oppvaskklut og håndkle.

Lin krymper mindre enn bomull. Fiberen får lett skrukker, men i en del sammenhenger oppfattes disse som penere enn tilsvarende skrukker på stoffer i andre fibre. Tendensen til å krølle kan motvirkes ved kjemisk etterbehandling av stoffet. Vevet stoff i lin blir blankere, mindre skrukkete og tynnere med alderen.

Stell

Lin har vakker glans som ivaretas med riktig stell. Stoff av lin kan strykes på temperaturer opp til 220 grader celsius, men stoffet må da være fuktig. Glansen kommer bedre frem ved kaldrulling, og særlig om den først rulles i fuktig tilstand og deretter på nytt som tørr. Ved glattgjøring får den en hard, glatt overflate som gir motstand mot smuss. Derfor holder strøkne oppvaskhåndklær i lin seg lenger rene.

Lin tåler alkalier og blekemidler, men ikke like godt som bomull. Lin tåler dårlig mekanisk behandling og «knekker» lett i bretter og over skarpe kanter. På samme måte er den følsom for hard mekanisk bearbeiding i vask og må derfor helst vaskes forsiktig og ikke tørketromles. Sentrifugeringshastigheten bør også reduseres. Lin bør så langt det er mulig vaskes på under 60 grader og ikke med vaskemidler med perborat (blekemiddel). Hvis lin vaskes på høyere temperatur eller med perborat, blekes fibrene, limstoffet som holder fibrene samen, løses opp, og den mekaniske behandlingen under vasken splitter opp fibrene slik at materialet blir loet og mister sitt karakteristiske linpreg. Lin vil da ligne mer på bomull med en matt overflate. Lin tåler klorbleking og rensing i alle vanlige rensevæsker.

Produksjon og bearbeidelse

Den globale produksjonen av lin var i 2020 en million tonn og er dermed den fjerde viktigste plantefiberen etter bomull, jute og kokos. Markedsandelen til lin er mindre enn en prosent av det globale fibermarkedet. Rundt 80–85 prosent av all lin dyrkes i Europa, og Frankrike er det største produksjonslandet. Europeisk lin har vært dyrket i større mengder langs kysten fra Irland, Nord-Frankrike gjennom Belgia og Nederland samt Hviterussland, Russland, Ukraina og i Kina. I dag er de viktigste produksjonslandene Russland, Frankrike, Kina, Polen, Romania, Egypt, Belgia, Nederland og Ungarn.

I Norge dyrkes lin i mindre målestokk og bearbeides lokalt som husflid. I Sverige og Finland derimot finnes det mer interesse for lokal produksjon av denne plantefiberen.

Høsting

Plantene blir høstet gjennom å rykkes opp med rot, kalt røsking. Røsking foregår fremdeles i småskalaproduksjon for hånd, men kan også gjøre maskinelt. Plantene buntes sammen og tørkes, deretter rispes frøkapslene av med en frørepe, også kalt rispekam eller linkam.

Utvinning av tråd

Demonstrasjon av linarbeid
Demonstrasjon av linarbeid på Hadeland museum. Mannen til venstre bråker lin, og kvinnen i midten skaker med skakekniv og skakestol. Mannen til høyre sveiver en bråkemaskin med riflede valser.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Lin. Arbeidsprinsippet for en håndbråke, som brukes til å bryte i stykker linplantens ved og bark.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk
På blekevollen (1886-1887)
Harriet Backers klassiske maleri På blekevollen viser kvinner som arbeider med å bleke «det lange lerret», altså vinterens produksjon av lintøy.
På blekevollen (1886-1887)
Av /Bergen Kunstmuseum.
En kvinne fra Meldal i Trøndelag demonstrerer linbråka.

Foredling av linplanten gjøres for å produsere fiberlin/spinnelin til tekstilproduksjon, mens oljelin brukes til frø og oljeproduksjon. Til tekstiler brukes særlig arten linum usitatissimum som i det følgende omtales som lin.

For å få utvunnet det spinnbare stoffet linto, må linet røytes. Røytingen er en gjæringsprosess som løser opp bindestoffet som fester basten til det ytre barklaget og det indre vadlaget i stengelen. Det kan gjøres som bakkerøyting. Linet blir da lagt utover en gressbakke til det er ferdig røytet. Lin kan også røytes i dammer, og i åpent vann. Det er da viktig at fibrene er dekket av vann. For å få til det må det tynges ned. I dag kan lin som produseres i større målestokk, røytes ved tilsetning av kjemikalier som bidrar til at røytingen går fortere. Etter røyting må linet tørkes.

Ved bråking brytes ved og bark i stykker og løsnes fra fiberen. En linbråke er et redskap til dette arbeidet. I enkelte deler av landet kunne linet bli videre bearbeidet med en garm eller klammer for å fjerne de siste uønskede restene av bark.

Ved skaking slår man fliset av slik at lintoet blir rent. Til dette arbeidet kan det brukes en skakekniv. Hekling er den neste prosessen der resten av agnene og det grovere linet, kalt stryet, kjemmes fra. Til dette arbeidet blir det brukt en linhekle. Heklingen er siste ledd i bearbeidingen av linet før det blir spunnet til tråd. Til alle disse trinnene i prosessen er det konstruert maskiner, både små til husflid og til industriell produksjon. Finheten av det ferdige garnet avhenger av at alle produksjonsprosesser lykkes.

Langlin og kortlin (stry)

Korte fiber av lin og hamp kalles stry. Mens langlin har 60–90 centimeter lengde, er stry kun 20–25 centimeter langt. Stryet skilles fra finere lin gjennom produksjonsprosessene linhekling og skaking. Stry brukes i mange ulike produkter innen bilindustrien, bygningsplater, papirindustri, isolering, geotekstil og non-wowen-tekstiler, men også til kunsthåndverk.

Historie

Lin tilhører en av de eldste kulturvekster og antas å stamme fra Asia. Bruken av lin er svært gammel hos babylonierne, assyrerne, fønikere og i det gamle Egypt. I Egypt dominerte lin som tekstilfiber, og fibrene ble brukt til ulike formål, inkludert klær og svøp til mumier.

Man har funnet lin i de aller eldste faraogravene som er over 5000 år gamle. Bruken av lin var i tillegg viktig for grekerne og romerne.

Tekstiler av nesle er så likt lin at det er vanskelig å skille mellom dem i arkeologiske funn. Derfor vet vi egentlig ikke hvor mye av det bevarte som er lin, og hvor mye som er av nesle eller av andre bastplanter. Dette preger også kunnskapen om hvor lenge lin har vært brukt i Norge. Det finnes imidlertid sikre funn fra eldre jernalder, og det er også funnet linfrø i Osebergskipet som stammer fra vikingtiden.

Forbruksvekst på 1500-tallet

På 1100-tallet ble det dyrket lin til eksport fra de baltiske landene og i Øst-Europa. Eksporten vokste i århundrene etterpå, og forbruket av lin vokste spesielt på 1500-tallet i hele Europa. Etter at produksjon og handel med bomull kom i gang, fikk den nye billige fiberen gjennomslag, spesielt til bekledning, og da særlig i kvinners klær. Det tok lang tid før spinning av bomull i Europa kom opp på et slikt nivå at den kunne brukes som renning. Tidlige bomullstekstiler var derfor grovere og vevd på linrenning. De gikk under navnet fustian.

Tilbakegang på 1700-tallet

Utbredelsen av lin går tilbake i Europa på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet fordi den blir utkonkurrert av den billigere bomullen, som også raskere blir foredlet maskinelt. Lindyrkingen tok seg opp igjen rundt andre verdenskrig, i likhet med andre former for hjemmeproduksjon og selvforsyning.

Selv om bomullen i stor grad tok over for linen, fortsatte den være det foretrukne materiale til enkelte innredningstekstiler og har helt frem til i dag vært et foretrukket materiale til duker og andre finere tekstiler. I kristen tradisjon er lin en fortrukken fiber i alterduker og andre kirkelige tekstiler.

Stor påvirkning

Lin har en lang og viktig historie som tekstilfiber i Europa og har derfor også gitt navnet sitt til flere tekstile begreper som linne (undertøy), lintøy (innredningstekstiler som sengetøy, duker og servietter), lintøyskap (skap til oppbevaring av lintøy).

Lin inngår også i ordtak, og uttrykk som:

Lin i dag

Norges Linforening ble stiftet i 1990. Den favner alle som er interessert i lin både for tekstil og linoljeproduksjon og lin som dekorasjon for eget bruk og salg. Foreningen gir ut bladet Lin-Nytt. Foreningen har engasjert seg i bevaring i gamle linsorter og for ulike aktiviteter som fremmer lindyrking og kunnskap om produksjon og bruk av lin.

Veveriet Krivi Vev er den som har satset sterkest på lin i Norge, ikke minst i duker og gardiner. Lin spinnes også på norske spinnerier alene eller i blandinger med andre importerte eller norske fiber. Importert lin veves på alle veveriene Norge har i dag.

Bruk

Understakk og serk, lin.
Understakk og serk, lin.
Av .
Kvinnebunader fra Hardanger

Lin er mye brukt i bunad, særlig i buadskjorter og underskjørt. Her kvinnebunad fra Hardanger.

Kvinnebunader fra Hardanger
Av /Norsk bunadleksikon.

Bekledning

I europeisk historie har lin som tekstil særlig vært brukt som undertøy, som også omfattet serken, også kalt linne. For menn har lin hovedsakelig vært brukt i skjorter. Bruken av lin som underklær har blitt beholdt i bunaden, i bunadsskjorter og i underskjørt. I dresser brukes lin til støttestoffer. Lin brukes også i kjoler, sommerdresser og mye annet.

Dekorasjon

Lin har også lang tradisjon som tekstil til dekorasjon, religiøst og sakralt bruk. Tjelding av rom (det vil si dekking av vegger, senger, bord og liknende, især brukt i middelalderen) ble trolig gjort med lin, en tradisjon som videreføres i kirkelig bruk. Lin er det foretrukne materialet til finere duker, særlig damask og dreiel, og kirketekstiler.

Hus og hjem

Lin brukes mest i varige og påkostede tekstiler, men også der evnen til å holde seg ren lenge er viktig, slik som oppvaskklut og oppvaskhåndkle.

Laken i lin var vanligere før, og ofte da som en måte å pynte sengen, for eksempel til jul (se juleduk). Bruken av lin til «lintøy», altså innredningstekstiler og sengetøy, har vært så dominerende at dette begrepet fortsatt er i bruk både om tekstilene selv og om skap til å oppbevare dem i lintøyskap, selv om disse i dag er fylt med tekstiler av bomull. I Norge i dag dominerer bomull i sengetøy, med en voksende interesse for ull, mens det i Sverige finnes et bedre utvalg av sengetøy også i lin.

Lin brukes mye i renninger for tepper i ull, og til dekorasjonstekstiler alene eller sammen med ull.

Garn og tråd

Lin brukes i tråd og garn i alt fra fint brodergarn til kraftigere hyssing. På grunn av sin styrke har det vært mye brukt som renningsgarn og anvendes innen tekniske tekstiler. Lin har vært et viktig tekstil i maritime tekstiler til seil, presenninger og mye annet.

Strie er grovere lerret som kan være laget av stry eller andre plantefibre.

Blanding med andre fibre

Lin kan med hell blandes med andre fibre, for eksempel ved å veves av ulike fibre slik som i halvlin, som brukes mye i duker. Lin kan også spinnes sammen med andre fibre. Blandet med bomull eller ull øker både styrken og glansen i garnet og gir det struktur. Lin blandes ofte med andre naturfibre, sjeldnere med syntetiske.

Lin kan farges, men brukes ofte hvitt eller bleket i innredningstekstiler, undertøy og skjorter. Den fine glansen gjør lin egnet til damask.

Miljøproblemer

Lin har lavt næringskrav og dyrkes ofte uten kunstgjødsel, som kan lekke ut i grunnvann, elver og marine økosystemer.

Prosessen frem til tekstil, spesielt røytingen, bruker mye vann, og om dette ikke renses, bidrar det til overgjødning av vassdragene. I Europa er vannrøyting derfor regulert, og bakkerøyting praktiseres. Rundt 0,5 prosent av lin som dyrkes i Europa, er økologisk sertifisert.

Lins bruksegenskaper gjør det til en fiber med potensiale for bærekraftig bruk. Den blir vakrere gjennom bruk, og den holder seg ren lenge og krever derfor ikke hyppig vask. Vask på lavere temperatur bidrar også til at lin i bruk har flere miljømessige fortrinn. Lin kan dyrkes lokalt i Europa og passer godt til småskala håndverksmessig produksjon. Den er kostbar og varig og har dermed et stort potensial i et fremtidig mer bærekraftig tekstilforbruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Burges, Rebecca (2019). Fibershed.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020). Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2019). Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Morton W E and Hearle J W (2008). Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Institute.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Linum usitatissimum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg