lesing

På et alfabetisk skriftspråk, som norsk, representerer skrifttegnene, eller bokstavene, språklyder. Bokstavmønsteret som et ord består av, representerer dermed lydstrukturen til ordet.

I et ikke-alfabetisk skriftspråk, som kinesisk, representerer symbolene både morfem (språkets minste meningsbærende enhet) og stavelser. Lesing innebærer å omsette skrift til talt språk, med eller uten bruk av stemmen, og involverer både persepsjon og kognisjon, eller tankevirksomhet. Leseren må kunne avkode eller kjenne igjen ordene og forstå det som leses.

For å kunne lese, må man kunne omsette skrifttegn til ord og setninger. Det innebærer eksempelvis at leseren vet hvilke lyder bokstavene representerer. Ord kan leses på ulike måter.

• En begynnerleser trekker vanligvis bokstavlyder sammen til ord (for eksempel h – u – s).
• En erfaren leser gjenkjenner bokstavmønstre i hele ord eller deler av ord, som stavelser eller morfem, uten å måtte gå veien om å trekke en og en bokstavlyd sammen (for eksempel skrive, fotball-mål, båt-en).

Ordgjenkjenning forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren, for eksempel gjennom å ha lest ordet tidligere. De fleste må ha lest et ord 4–12 ganger før de kjenner det igjen. Derfor er det særlig viktig med mengdelesing de første skoleårene, fram til leseren kan lese korrekt uten å anstrenge seg, og med en uttale, eller indre stemme, som gjerne forbindes med naturlig tale. Dette omtales også som leseflyt.

Lesing handler om å skape mening fra tekst. Lesestrategier er arbeidsmåter som har vist seg å fremme leseforståelse og som kan hjelpe leseren til å lære av teksten. Noen vanlige lesestrategier er å foregripe, oppklare, stille spørsmål og oppsummere.

• Å foregripe teksten handler om å lese overskrifter, se på illustrasjoner og bruke noe av det du kan fra før til å forstå innholdet. Ved å skape forventninger til innholdet og sjangeren, kan det være lettere å være oppmerksom og følge med på egen lesing.
• Å oppklare handler om å legge merke til ord, uttrykk eller tekstdeler som er vanskelige å forstå og finne ut hva disse betyr. Det hjelper leseren til å lære nye ord og å forstå teksten.
• Å stille spørsmål før, underveis eller etter lesing handler om engasjement, nysgjerrighet og å lure på noe i teksten. Det hjelper leseren til å være oppmerksom og forstå teksten.
• Å oppsummere teksten handler om å gjenfortelle det viktigste i teksten med egne ord. Det hjelper leseren med å huske teksten og å identifisere hva som er mer og mindre vesentlig informasjon.

Lesing regnes som en grunnleggende ferdighet i skolen. I skolereformen Kunnskapsløftet, som ble iverksatt høsten 2006, ble lesing og de fire grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, regning og skriving innlemmet som en del av kompetansen i læreplanene for alle fag.

I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for lesing som grunnleggende ferdighet beskrives lesing som å skape mening fra tekst og å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. I denne sammenhengen inkluderer tekster alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Derfor regnes kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon som en viktig del av lesing. Lesing som grunnleggende ferdighet handler også om å kunne vurdere teksters kvalitet og troverdighet og å forholde seg kritisk til ulike kilder.

Lesing har stor betydning for læring og faglig forståelse. Lesing og arbeid med tekster i fagene er viktig for å lære fagspråk og for å utvikle kompetanse i ulike fag. Det er en sterk sammenheng mellom lav leseferdighet på ungdomstrinnet, som målt i nasjonale prøver i lesing, og frafall i videregående opplæring.

Norske elevers lesekompetanse måles både gjennom nasjonale prøver og internasjonale leseundersøkelser. I den internasjonale leseundersøkelsen Progress in Reading Literacy Survey (PIRLS) 2021, presterte norske tiåringer godt over det internasjonale gjennomsnittet, noe som var forventet i og med at Norge investerer mye ressurser i utdanning og har en høyt utdanna befolkning. Samtidig var det en klar nedgang for norske elever sammenlignet med resultatene fra PIRLS 2011 og 2016, og én av fem tiåringer hadde vansker med å lese og forstå en tekst tilpasset deres alderstrinn. I tillegg rapporterte norske elever om lavest leseglede av alle de 65 deltagerlandene. Også blant norske 15-åringer har lesekompetansen falt de siste årene. I Programme for International Student Assessment (PISA) 2022, var norske elevenes gjennomsnittlige leseprestasjoner falt til samme nivå som i 2006, som er det laveste nivået for lesing som er målt i PISA-undersøkelsen i Norge. Hver tredje gutt og hver femte jente presterte på det laveste nivået i lesing. De fallende resultatene ses i sammenheng med koronapandemien, økt skjermbruk og nedgang i lesing på fritiden. Dette har skapt bekymring og debatt om leseopplæring og skjermbruk.

For at elevene skal utvikle god lesekompetanse, er det viktig å lese mye og variert og at de får mulighet til å engasjere seg i lesing og tekstarbeid. Derfor er arbeid med lesemotivasjon og å gi elevene gode erfaringer med lesing en viktig del av leseopplæringen. Tekster som oppleves som relevante og som elevene mestrer å lese, medvirkning i tekstvalg og det å være en del av et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal engasjere seg og bli motivert for å lese. Derfor er tid avsatt til lesing, både for fornøyelsens skyld og i fagene, samt gode skolebibliotek og lett tilgang på tekster i fagene viktig for å fremme elevenes lesekompetanse.

I grunnskolen regner man med at én av fem elever strever med lesing. Lesevansker er vansker med å lese og forstå tekster som samfunnet har forventning om at leseren skal mestre. Vanskene kan arte seg på ulike måter. Noen strever først og fremst med å forstå det de leser, mens andre strever med å lese korrekt og å oppnå leseflyt.

Lesevanskene kan skyldes faktorer som mangelfull språkforståelse, mangelfull opplæring, ADHD, manglende motivasjon og mestringstro, lavt arbeidsminne eller funksjonsnedsettelser.

Lesevansker kan også skyldes dysleksi, som er en medfødt disposisjon som gir uventa store og vedvarende lese- og skrivevansker uten at det skyldes forhold som mangelfull undervisning eller utviklingshemming. De viktigste kjennetegnene på dysleksi er vansker med å lese ord raskt og nøyaktig og å oppnå leseflyt, samt vedvarende rettskrivingsvansker. Vansker med ordlesing gjør at personer med dysleksi må bruke mye av oppmerksomheten sin på å avkode teksten, noe som kan gå ut over leseforståelsen. De som har dysleksi, har ofte bedre lytteforståelse enn leseforståelse.

Lesevansker er en av de vanligste årsakene til at elever trenger individuelt tilrettelagt opplæring, og god og tidlig tilrettelegging er viktig for å fremme mestring og å opprettholde motivasjon og lærelyst. Opplæringsloven slår fast at kommunen skal sørge for at elever på 1. til 4. trinn som står i fare for ikke å ha forventa progresjon i lesing, skriving eller regning, raskt får egna intensiv opplæring.

Lesingens historie startet med utviklingen av skriftspråk for over 5000 år siden. De første skriftsystemene vi kjenner til er kileskrift fra området Sumer, som strakte seg fra dagens Bagdad til utløpet av elvene Eufrat og Tigris i Persiabukta, og hieroglyfer fra Egypt. Det eldste rene alfabetiske systemet vi kjenner til, er det nordsemittiske alfabetet som ble brukt i et syrisk-palestinsk område fra omkring 1700–1500 fvt. Dette alfabetet utviklet seg videre til blant annet det greske alfabetet, som dannet grunnlaget for det latinske alfabetet vi bruker i Norge i dag.

Den eldste kjente skriften fra Norge er runer. Runealfabetet var i bruk fra det andre århundre og fram til 1400-tallet. Runer ble blant annet brukt til minneinnskrifter på stein og til å skrive beskjeder, fortrinnsvis på tre og bein. Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen som kunne lese runer, men i og med at runesteiner var utbredt i vikingtiden og det er funnet mange gjenstander med inskripsjoner, kan vi anta at mange også kunne lese disse.

Med innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet ble det latinske alfabetet innført i landet sammen med en rekke religiøse tekster. Med innføringen av kristendommen kom også de første kjente skolene i Norge som underviste i lesing. Katedralskolene, som kom på 1100-tallet, hadde som hovedoppgave å utdanne prester. Etter hvert utdannet de også andre embetsmenn som trengte boklig kunnskap.

Fra 1400-tallet gjorde utviklingen av boktrykkerkunsten det mulig å masseprodusere bøker. I Norge ble de første boktrykkeriene etablert på 1600-tallet, men det er uvisst hvor stor andel av befolkningen som kunne lese på dette tidspunktet. På 1700-tallet begynte prestene å føre sjeleregistre, som inkluderte opplysninger om leseferdighet. Dette var knyttet til hvor mye de kunne av Pontoppidan sin forklaring til Luthers vesle katekisme. Mye tyder på at mange bønder og borgere i byene lærte barna sine å lese og skrive og at lesing ble stadig mer utbredt på 1700-tallet. Her har bokhistorikeren Jostein Fet sine undersøkelser bidratt til å endre synet på norsk lesehistorie. Han har blant annet gått gjennom sjeleregistre og dokumentert at bøndene på Sunnmøre var mer lese- og skrivekyndige på 1700- og 1800-tallet enn man tidligere visste, og at flere eide bøker.

Da konfirmasjonen ble innført som en plikt i Norge i 1736, var Luthers vesle katekisme sentral. Dette innebar at alle måtte lære å lese. Som en konsekvens av dette ble Landsskoleloven innført i 1739, med skoleplikt for alle barn på landet mellom 7 og 12 år. Fagene var kristendom, lesing, skriving og regning, men bare de to første fagene var obligatoriske. Utover dette var skolegang forbeholdt de mest privilegerte fram mot 1880-tallet, da allmueskolen som varierte kraftig i kvalitet og omfang mellom by og land, gikk over til å bli en folkeskole. Allmenn skoleplikt sammen med opplysningstiden og tilgang på bøker gjorde at utbredelsen av leseferdighet økte markant utover 1700-tallet. Norge hadde derfor en svært høy andel lesekyndige for sin tid.

Den store satsingen på utdanning for alle tok for alvor til på slutten av 1800-tallet i Norge. Sammenlignet med andre europeiske land var Norge et ganske egalitært samfunn allerede på 1800-tallet, med sterke demokratinormer. Lik mulighet til utdanning var en viktig samfunnsverdi, og bidro til utbygging av en sterk offentlig skole. Dette, sammen med god tilgang på norsk litteratur både for barn, unge og voksne og satsing på bibliotek og lesing i skolen har bidratt til en lesekyndig befolkning.

• skrift
• tekst
• literacy

• Høigård, Einar & Ruge, Herman (1971). Den norske skoles historie: En oversikt (ny utgave). Cappelen.
• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Eriksen, Anna; Løvgren, Maria; Narvhus, Eva Kristin (2023). PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing .
• Kunnskapsdepartementet (8. november 2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet.
• Rasinski, Timothy & Samuels, S. Jay (2011). Reading Fluency. What It Is and What It Is Not. I: Samuels, S. Jay & Farstrup, Alan E. (red.). What research has to say about reading instruction (fjerde utgave) sidene 94–114. International Reading Association.
• Shaywitz, Sally & Shaywitz, Jonathan (2020). Overcoming dyslexia (andre utgave). Random House USA Inc.
• Telhaug, Alfred Oftedal (1994). Utdanningspolitikken og enhetsskolen: Studier i 1990-årenes utdanningspolitikk. Oslo: Didakta.
• Wagner, Åse Kari H.; Strand, Olaug; Støle, Hildegunn; Knudsen, Knud; Hovig, Johanne; Huru, Christina; Hadland, Trond (2023). PIRLS 2021 – kortrapport: Norske tiåringers leseforståelse . Lesesenteret, UiS.