leplanting

Leplanting er et vinddempende belte av trær eller busker som verner plantene mot vindslit og uttørking, hindrer snødrev, sand- og jordflukt, hever temperaturen i jord og luft, og gjør landskapet vakrere.

I daler og lier kan leplanting hindre kaldluft-sig langs bakken. Ulemper ved leplanting er skyggevirkning og nærings- og vannopptak fra jorden. Vindbremsingen er best med 40–50 prosent åpninger; tettheten bør være størst nærmest bakken. Er skjermen tett, blir det vindvirvler omkring. Én trerekke er ofte nok, men i særlig værharde strøk plantes flere rekker til innbyrdes beskyttelse, eventuelt en lav buskrekke i tillegg til en trerekke. Over et større område er flere, smale leplantinger bedre enn få og bredere. Lengden av en leplanting bør være minst 10 ganger høyden. Virkningen kan spores i avstand helt opptil 40 ganger lehøyden; tydelig er den inntil 25 ganger høyden. I danske forsøk har leplantinger gitt opptil 10 prosent avlingsøkning. Ved for eksempel fruktdyrking kan leplanting være en betingelse. Både bartrær og løvtrær brukes; hos oss helst norske, men også utenlandske slag. Løvtrær vokser fort og tar minst plass, men har dårlig virkning om vinteren.

En særegen form er det når man enkelte steder i Danmark (på sandjord) sår høstrug bare for å hindre sandflukt om vinteren; rugen pløyes ned om våren. I andre land finnes også eksempler på at kravfulle, småvokste planteslag dyrkes i rader avvekslende med større og mer robuste vekster, som også gir avling.

I stedet for leplanting kan det brukes vindskjermer av tre eller plast. Enkelte steder i Nord-Gudbrandsdalen brukes fra gammelt av lave skigarder med 8–16 meters avstand på jordene; en del av dem er erstattet med leplanting. I Norge har man flere eksempler på systematisk leplanting som omfatter fra en del av en kommune (for eksempel en enkelt øy) til flere kommuner i fellesskap. I hele kystsonen i sør, vest og nord, fra svenskegrensa via Jæren til Nord-Norge, har leplanting blitt praktisert, både av hensyn til jordbruk og bosetting. Leplanting har både positive og negative sider alt etter hvilke arter som benyttes. I dag bør både treslag og omfang vurderes før strategier fastsettes, gjerne i en leplan.

Om beplantning for å dempe trafikkstøy, se støyskjerm.