lavendel

Lavendel vokser i lave busker med smale, hvitfiltede blad og små, blåfiolette blomster i lange aks.

Lavendel dyrkes over store deler av verden, men i hovedsak rundt Middelhavet. Hos oss dyrkes planten først og fremst som prydplante på grunn av sine vakre blomster og friske duft.

Av blomstene utvinnes olje som brukes i aromaterapi, såpe, parfyme og badevann. Lavendel dyrkes i hovedsak for bruk i parfymeindustrien

Lavendel anvendes også noen ganger i mat. Smaken er bitter og aromatisk. Urten smaker godt til fisk, i vilt- og grytetretter og til lam, men bør brukes med forsiktighet da smaken lett kan bli dominerende. Bladene og blomstene kan også brukes til å smaksette eddik eller drinker. Noen ganger er lavendel en av ingrediensene i herbes de Provence.

Lavendel blir ofte brukt sammen med andre aromatiske plantedeler til «fordelende urter», species resolventes. Disse er sydd inn i en lerretspose, «krydderpose», og blir brukt som husråd mot smerter av mange slag, som nerveberoligende og urindrivende middel, mot gikt og mot diaré.

Ekstrakt av blomsten har vært brukt som rensevann på sår som ikke ville gro. Lavendel er en viktig honningplante. Det finnes ingen viltvoksende norske arter, men Lavandula angustifolia dyrkes av og til som prydplante.

Navnet lavendel kommer av latinsk lavare, som betyr «å vaske», og urten har gjennom tidene blitt brukt i såpe og vaskevann. Hele planten lukter friskt og kraftig, og den blir gjerne lagt i klesskapet for å holde unna møll og insekter. I sykerom var det vanlig å brenne små lavendelkvister i en skål for å rense luften.

Innen folkemedisinen ble lavendelolje brukt til å smøre på huden ved gikt og stive ledd. Et par dråper på en sukkerbit ble brukt mot hodepine og nervøse lidelser, og i urtete mot søvnproblemer.

• lavendelolje
• leppeblomstfamilien