lappugle

Med en kroppslengde på 59–68 centimeter er lappugla nesten på størrelse med en hubro, og regnes som en av de fire store uglene i Norge. Med sine brede vinger, og et vingespenn på 128–148 centimeter, framstår en flygende lappugle som en stor fugl. Den har imidlertid en «løs» fjærdrakt, og en voksen lappugle veier bare 900–1900 gram.

Lappugla har en gråbrun fjærdrakt. Oversiden er jevnt grå med mørke spetter mens undersiden er lysere med grove mørke lengdestreker. Hodet er påfallende stort med fine mørke konsentriske ringer. De gule øynene er små sammenlignet med øynene hos mange av de andre uglene. De hvite «øyenbrynene», den svart haken og det gule nebbet er markant i det store ansiktet. Stjerten er forholdsvis lang og har et karakteristisk mørkt endebånd. Fjærdrakten til hann og hunn er helt lik, men som hos andre ugler er hunnen større enn hannen.

I flukt kjennetegnes lappugla av duvende, rolige vingeslag, ofte med innslag av glideflukt.

Sangen består av en serie med hule, pumpende hoiinger, én til to per sekund, som faller både i styrke og i tonehøyde mot slutten. Til forskjell fra hos mange av de andre uglene bærer lyden dårlig og kan bare høres på noen få hundre meters avstand.

Lappugla har en cirkumpolar utbredelse. Den hekker fra Alaska og østover gjennom Canada til Newfoundland og Labrador, og fra Skandinavia i et sammenhengende bredt belte østover til Beringstredet.

Lappugla er en karakterart i de nordlige barskogområdene. Den foretrekker gammel barskog med innslag av myrer og hogstflater. I Norge hekket den tidligere bare i Pasvik i Øst-Finnmark. I senere år har lappuglene i Fennoskandia utvidet sitt utbredelsesområde både vestover og sørover, og i senere år er det i år med god tilgang på smågnagere påvist flere titalls hekkende par i Innlandet. Noe av forklaringen på den betydelige bestandsøkningen i dette området kan trolig tilskrives tilrettelegging i form av utplassering av reirplattformer.

BirdLife Norge estimerte i 2015 den norske hekkebestanden til mindre enn 70 hekkende par, men dette kan variere mye i takt med smågnagersyklusene.

Lappugla er en utpreget spesialist og lever nærmest utelukkende av smågnagere. Markmus synes å være særlig preferert.

Lappugla har svært lange og kraftige bein, noe som gjør det mulig for den å fange mus i dyp snø. Dette foregår ved at den sitter på en lyttepost hvor den ved hjelp av sin enestående hørsel lokaliserer musa under snødekket. Etter at den har lokalisert hvor byttet befinner seg, flyr den ut og slår de lange beina gjennom snødekket og griper smågnageren.

Lappugla bygger ikke reiret selv, men tar i bruk gamle rovfuglreir etter musvåk, vepsevåk og hønsehauk. Den kan også hekke på toppen av en avbrutt trestamme. Lappuglene har i senere år også tatt i bruk kunstige reirplattinger.

Kullstørrelsen varierer med fra 3–6 egg avhengig av tilgangen på smågnagere. Eggene ruges av hunnen i 28–36 døgn. Hunnen starter vanligvis å ruge så snart det første egget er lagt. Det går vanligvis to døgn mellom hvert egg som legges og det blir derfor betydelig forskjell i størrelsen på ungene. Etter klekking blir ungene i reiret i 3–4 uker. Ungene hopper da ned på bakken og klatrer etter hvert opp i trær. De passes godt på og mates av foreldrene fram til de er flygedyktige. Etter omkring tre måneder jakter ungene på egen hånd.

I likhet med flertallet av uglene i Norge er lappugla hos oss gjennom hele året. Den har imidlertid en nomadisk tilværelse, og forflytter seg etter hvor det er tilgang på smågnagere. Den fennoskandiske bestanden har med stor sannsynlighet utveksling av fugler med den russiske bestanden.

• fugler
• ugler

• BirdID: Faktaside om lappugle