Israelittene ønsker å unnslippe et liv som slaver i Egypt, og Gud velger Moses som folkets redningsmann (2. Mosebok, kapittel 3 og 4.) Gud forteller Moses at han vil gjøre mange undere, for å vise sin makt og få farao til å la folket forlate Egypt (2. Mosebok 3,20). Et flertall av plagene og ulykkene kommer først etter at Moses har advart farao om hva som vil komme hvis han ikke hører. Gjentatte ganger gir også farao først etter, og plagene opphører, men så angrer han (2. Mosebok 8,8–15 og 27–35). Ifølge bibeltekstene er det Gud selv som hindrer farao i å gi etter (2. Mosebok 4,21).
Den siste og endelige straffen, som skal tvinge farao til å gi etter, innebærer at alle egypternes førstefødte guttebarn og alle deres førstefødte dyr skal dø (2. Mosebok, kapittel 11). Ved Guds hjelp skal israelittenes guttebarn og dyr unslippe. Familiene får beskjed om å slakte et lam og smøre blodet på dørstolpene i sine hus, slik at dødsengelen kan gå forbi de husene der det bor israelitter.
Mens døden rammer Egypt, gir farao tillatelse til at israelittene kan ta med seg buskapen sin og dra (2. Mosebok 12,31–33). Deretter forlater israelittene sine hjem i all hast. Men når farao ser at hans tidligere slaver har reist, angrer han og forsøker å stoppe dem med all sin makt (2. Mosebok 14,5–9). Fortellingen fortsetter med å berette om hvordan Rødehavet deler seg for å la israelittene dra tørrskodd over, mens egypterne drukner (2. Mosebok 14,15–31).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.