Den lamiske krig eller «greske» krig (323-321 fvt.) var kampen mellom den makedonske regenten Antipatros og en allianse av greske bystater under Athen. Krigen endte med Athens betingelsesløse kapitulasjon og innføring av oligarkier i hele Hellas.
lamiske krig
Den lamiske krigen var det første opprøret som brøt ut i Aleksander den stores imperium etter hans uventede død i 323 fvt. Maktvakuumet som oppstod førte snart til en serie kriger mellom hans generaler (diadoker – etterfølgere). Med den makedonske verden i uro og uten en klar arving til imperiet bestemte Athen at tiden var inne for å kvitte seg med den makedonske kontrollen og å gjenvinne sin frihet. Tilgjengelighet av økonomiske ressurser og leiesoldater sammen med hjelp av aitoler, lokrer, thessaler (aetolisk forbund) styrket den athenske hæren betydelig.
På land inntok Leosthenes, den athenske kommandøren, en forsvarsposisjon i passet til Thermopylæ og fortsatte så nordover for å beleire Lamia. Der fanget han den makedonske regenten Antipatros, mens det thessaliske kavaleriet beseiret de makedonske styrkene som kom til for å hjelpe ham. Seieren ble imidlertid dyrkjøpt, da Leosthenes ble drept under et angrep ved byens myrer.
Suksess på land kunne ikke oppveie nederlag til sjøs. Den athenske flåten ble beseiret av den makedonske marinen i slagene ved Hellespont og Amorgos. Med kontroll over havet var makedonerne i stand til å overføre deres hær fra Asia til Hellas over Egeerhavet og forsterke sine posisjoner på land. Forsterkninger som kom fra Asia under Leonnatus' kommando hjalp Antipatros å forlate Lamia og slå seg sammen med nye makedonske tropper. Leonnatus' og Krateros' støtte til Antipatros viste at grekernes opprør kom alt for tidlig. Alexanders tidligere generaler så fremdeles på hverandre som kolleger snarere enn som fiender.
I slaget ved Krannon i 322 fvt. slo makedonerne ned den greske oppstanden. Athen kapitulerte og ble tvunget til å erstatte sin demokratiske regjering med et oligarki, ledet av Fokion, der bare de som hadde 2000 drakmer eller mer, kunne forbli statsborgere. Noen av byens viktigste ledere ble drept. Taleren Demosthenes, som hadde spilt en viktig rolle i å oppmuntre opprøret begikk selvmord, mens Hypereides flyktet og ble sannsynligvis tatt til fange og drept i Evvia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.