Lagget kar
Et lagget kar er satt sammen av staver, med bånd som holder stavene sammen.
Av /Anno Glomdalsmuseet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Laggen er den skrå falsen som ble høvlet ut mot toppen og bunnen på innsiden av en tønne. Tykkelsen i endene av stavene ble dermed halvert. Like under laggen ble det laget spor (kryss) for lokk og bunn.

Faktaboks

Også kjent som

logg

Å lagge har gitt opphav til lagging. Et lagget kar er satt sammen av staver, med bånd som holder stavene sammen. Rettvokst gran har vært vanlig å bruke til stavene, men også furu, or, selje, osp, einer og alm er brukt. Båndene som holder stavene sammen kalles gjorder, eller gjordebånd. Rotskudd av selje eller hassel har vært vanlig til slike bånd, men bånd av metall har også vært brukt. Når en setter det laggede karet sammen, er det alltid vanskelig å tilpasse den siste staven som skal inn. Denne kalles derfor gråtstaven.

På laggede kar tilhører det i de fleste tilfeller et avtagbart lokk. I andre tilfeller har det vært brukt to lagger, slik at beholderen har blitt lukket i begge ender.

Bruksområder

Lagget melkebøtte
Laggede kar trutner (tørker ikke inn), og er derfor tette, slik at innholdet ikke lekker ut. Spesielt var bruken av laggede kar viktig for meieriprodukter. Lagget melkebøtte i furu datert 1862 fra Ørsta i Møre og Romsdal.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Før metall- og plastbøttenes tid var laggede kar, bøtter og kopper viktige for oppbevaring og transport av mat. Laggede kar trutner (tørker ikke inn), og er derfor tette, slik at innholdet ikke skal lekke ut. Spesielt var bruken av laggede kar viktig for meieriprodukter som melk, smør og fløte. Slike beholdere gikk under flere navn som butt, dankar, holk og dall. Laggede kopper og kar var tidligere vanlig i bruk på stølen. Noe av det første en gjorde når en kom på setra om sommeren, var å legge laggede beholdere i vann for at de skulle trutne, og dermed kunne brukes i melkestellet.

Lang tradisjon

Det finnes eksempler på laggede kar langt tilbake i tid, blant annet i Osebergfunnet. En kuriositet er at disse er beslått med messing og kobber.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christensen, Anne Louise Gjesdal (1975). Bøkker. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg