Ordet, som kan være både substantiv (eit løyve) og verb (å løyve), brukes i en rekke sammenhenger særlig i lover på nynorsk og i offentlige vedtak på nynorsk. Se for eksempel løyve for godstransport. Mange begreper har både en bokmåls- og en nynorskversjon, for eksempel drosjebevilling (bokmål) og drosjeløyve (nynorsk).
Å løyve kan også bety å bevilge. Se for eksempel nynorskversjonen av Grunnloven § 75 bokstav d, der det heter at det er Stortingets oppgave «å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.