Lærarseminar var det opphavelege navnet på lærarskule. Det var nytta i perioden 1750 til dei bytta navn i 1902.

Faktaboks

Også kjend som

seminar, lærerseminar, seminarium

Lærerseminara utdanna lærarar for den allminnelege skulen i Noreg frå omkring 1750. Seminara ga ei ganske kort lærarutdanning og stilte ikkje store krav om førebuande skulegang. Fram til rundt 1860 var seminarvegen berre åpen for menn, først frå 1890 fikk kvinner lik rett til å utdanne seg ved lærarseminara. Frå 1902 skifta seminara namn til lærarskular.

Skille mellom akademisk utdanning og seminarutdanning

Tradisjonen frå seminar og lærarskular var heilt fram til den store utdanningseksplosjonen etter 1960 del av ein klyvd lærarkvalifisering. Gjennom to hundreår går slik ein djup kløft att; mellom akademisk lærarutdanning for den høgre skulen (realskule, gymnas) tufta på examen artium, og lærarprøva frå seminar og lærerarskuler for allminnelege skuleslag (allmugeskule, folkeskule).

Først dei siste tiåra er slike skiljer mellom utdanninga av faglærarar frå de gamle universiteta og anna lærarutdanning langt på veg viska bort. Men ord som «folkelærar» og «seminarist» var lenge fyndord ein kunne møte som synte veldig ulik verdsetting av tradisjonen frå lærarseminara.

Dei første lærarseminara

Lovverket for skulen på landet i Noreg frå 1739 og 1741 slo fast at alle born skulle gå i skule, men det et var ikkje store krav til utdanning av lærarane, og det var ei lang tradisjon for at lærarar var sjølvlærte. Frå rundt 1750 stod opplysningsprestar mellom anna i Bergen, Tønsberg og Trondheim for seminar i nokre år. Først etter lova i 1827 for skulen på landet skulle eit offentleg lærarseminar i kvar region (stift) utdanne omgangsskulelærarar.

Blant stiftsseminara var det første i Trondenes ved Harstad (1826), seinare flytt til Tromsø (1848). Før 1840 var og stiftsseminar oppretta i Holt i Agder, Asker, Klæbu og på Stord. I tillegg kom nokre mindre lokale seminar, eit av dei tidlege var i Kviteseid (1819–1899), der A. O. Vinje var elev.

Etter lova om allmugeskulen i 1860 vart det oppretta fleire lærarseminar, mange av dei i bygdene. Seminara var særleg frå siste del av 1800-talet prega av folkeleg opplysning, pietisme, grundtvigianisme og målsak. På stader som Stord, Voss, Volda, Levanger, Notodden og Elverum utvikla seminara seg til motkulturelle og målpolitiske bastionar og var innslag i lokale skoletun og i nasjonale nettverk.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hagemann, Gro (1992): Skolefolk: lærernes historie i Norge.
  • Thuen, Harald (2017): Det norske utdanningssystemet. Oslo: Abstrakt forlag.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg