Kvikkleire er leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand og blir lettflytende.
Kvikkleire var avsatt i hav og hadde derfor, under avsetningen saltvann som porevann mellom leirpartiklene. Ionene i saltløsningen gir leirpartiklene økt evne til å binde til seg vann og bidrar derfor sterkt til fastheten. Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, vil de plateformede leirmineralene stå som et korthus i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på. Ved den minste forstyrrelse, for eksempel ved anleggsarbeid i nærheten, eller erosjon i en elveskrent, vil en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens.
På denne måten kan det utløses leirskred. Flere av de verste naturkatastrofene i Norge, som Verdalsskredet i 1893, var kvikkleireskred. Kvikkleire finnes i områder der marine, kvartære leirer har blitt hevet ved landheving etter istiden, og finnes i Norge særlig på Østlandet og i Trøndelag, i Vest-Sverige, Canada og det nordøstlige USA.
Kvikkleirens egenskaper er et eksempel på et fenomen som kalles tiksotropi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.