Krystallisasjon. Oslo-krystallisatoren, utviklet av det norske selskapet Krystal A/S, muliggjør fremstilling av krystaller av ensartet størrelse, og har fått stor utbredelse.
Krystallisasjon er dannelse av krystaller av et materiale fra gassformig, flytende eller oppløst tilstand. Krystaller har vanligvis større renhet enn det mediumet de dannes fra.
Krystallisasjon betegner en kjemiteknisk enhetsoperasjon der et løst stoff først felles ut som krystaller fra en løsning av stoffet. Siden fjernes krystallene fra den gjenværende, oftest mer urene, løsningen (moderluten) ved filtrering eller sentrifugering. Til slutt vaskes de.
For at noe skal krystallisere må konsentrasjonen av stoffet i løsningen være høyere enn løseligheten. Dette betyr at løsningen må overmettes. Løseligheten av de fleste stoffene øker med temperaturen. Overmetning kan derfor oppnås ved avkjøling av løsningen, men konsentrering ved inndamping benyttes også. Ofte brukes begge deler vekselvis for å få mest mulig utkrystallisert fra en løsning.
Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. I enkelte tilfeller tilsettes krystallkim utenfra.
Ved krystallisasjon er det ofte mulig å oppnå et kjemisk stoff med stor renhet, tiltalende utseende og som er lett å transportere, pakke og lagre. Tendens til sammenbaking av hygroskopiske krystaller kan motvirkes ved pudring med et inert materiale, for eksempel natriumklorid med magnesiumoksid.
Industrielle krystallisatorer kan ha kjøleinnretninger, fordampere eller vakuumanlegg (for adiabatisk avkjøling og inndamping), avhengig av hva som skal krystalliseres.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.