Den største og mest vanlige krillen kalles norsk storkrill, Meganyctiphanes Norvegica. Den kan bli inntil 4,5 cm lang.
Krill
Antarktisk krill, Euphausia superba, er den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder og blir 5–6 cm lang.
Krill er en orden av storkreps. De er marine, rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. De er vanligvis 2–5 centimeter lange, og de har lysorganer langs undersiden av kroppen. Krill utgjør en meget viktig del av dyreplankton i Barentshavet, og er næring for fisk og andre dyr. Det drives også fangst av krill.
Krill ligner reker men mangler "rekeknekken", og i motsetning til reker og andre tifotkreps er ingen av kroppsføttene omdannet til maxiller. De skiller seg også fra reker ved at alle åtte bein på brystpartet er like og togreinete svømmebein.
Krillen spiser planteplankton og dyreplankton. De holder seg gjerne på dypt vann om dagen for å unngå predatorer, og vandrer til høyere vannlag om natten. Krillen kan opptre i tette svermer i de øvre vannlagene, slik at vannet ser rødlig eller brunt ut.
Krill forekommer i alle verdenshav, og det er registrert 85 arter på verdensbasis. De er meget tallrike og spesielt vanlige i åpne havområder. Fra norske farvann er det kjent 11 arter.
Tre arter lever i norske farvann. Den største og mest vanlige kalles norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica) og kan bli inntil 4,5 cm lang. Den utgjør en viktig del av dyreplankton i Barentshavet hvor den er næring for fisk og andre dyr. De to andre artene er litt mindre: Thysanoessa inermis, 3,5 cm og Thysanoessa longicaudata 2 cm.
Den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder er Euphausia superba, som blir 5–6 cm. Den har en sentral rolle i de antarktiske, marine næringskjedene og spises av fisk, fugl, inkludert pingviner, blekksprut, forskjellige arter av sel, og bardehvaler. De blir rundt seks til syv år gamle.
I Norskehavet og Barentshavet er den årlige krillproduksjonen beregnet til ca. 287 millioner tonn.
Havforskningsinstituttet har undersøkt krillmengdene rundt Sør-Orknøyene, hvor biomassen beregnet til 8 millioner tonn i 2011 og 21 millioner tonn i 2012.
Før hvalfangsten begynte, ble det beregnet at hvalbestanden i Antarktis årlig konsumerte en krillmengde på 150–200 millioner tonn. Med de store fangster av bardehval, ble det konsumert mindre krill, men det ga mer mat til bestander av sel og pingviner.
De særlig store forekomstene av krill i disse farvannene gir også grunnlaget for utnyttelse som menneskenæring. Næringsmessig står krill fullt på høyde med andre marine produkter og proteinrike landbruksprodukter. Det har pågått fiske i en rekke år under internasjonal overenskomst. Blant annet brukes krill i helsepreparater med høyt innhold av omega-3.
Fiske i Antarktis reguleres av CCAMLR (Convention on the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), opprettet i 1981.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Underrekke | Crustacea | krepsdyr |
| Overklasse | Multicrustacea | |
| Klasse | Malacostraca | storkrepser |
| Orden | Euphausiacea | lyskreps, krill, kril |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.