Kranieindeks er forholdet mellom to avstandsmål på hodeskallen (kraniet), vanligvis mellom største bredde og største lengde, angitt i prosent (det vil si største bredde i prosent av største lengde). Man skiller mellom flere grader av både langskallethet (dolikokefali eller dolikokrani), hvor dette forholdet utgjør mindre enn 75 prosent, og av kortskallethet (brakykefali eller brakykrani), når forholdet mellom bredde og lengde er mer enn 80 prosent. Et kranium med en indeks mellom disse betegnes som mesokefalt eller mesokrant.
Kranieindeksen ble først definert av den svenske antropologen Anders Retzius på 1860-tallet. Den var utarbeidet med sikte på klassifikasjon av forhistoriske levninger, men kom til å bli tett forbundet med rasebiologien mot slutten av 1800-tallet og etter århundreskiftet (1900). I flere land ble da kranieindeksen brukt i undersøkelser av hjemlig befolkning så vel som i fremmede befolkninger.
Slike mål er ikke lenger så utbredt som før, men benyttes fremdeles til dels i beskrivelser av folketyper og befolkningsgrupper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.