kraftverk – Store norske leksikon

Reinsforsen vannkraftverk ligger i Ranaelva, nær Mo i Rana.

Statkraft.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Statkraft sitt gasskraftverk i Knapsack, Tyskland.

Knut A Rosvold.

Lisens: fri

Solkraftverk med 2 soltårn og tilhørende speil i Spania.

Solkraftverk

Av Ukjent.

Lisens: fri

Kraftverk er et anlegg for omforming av energi med sikte på produksjon av elektrisk energi. Alle former for energi kan omformes til elektrisk energi, men de fleste kraftverk bruker enten fossil energi, vannfallsenergi eller kjerneenergi. I de senere årene er også fornybare energikilder som solenergi og vindenergi tatt i bruk.

Faktaboks

Også kjent som: kraftstasjon, energiverk

Normalt er et kraftverk tilknyttet det landsomfattende overføringsnettet. Mindre strømproduserende anlegg som ikke er knyttet til overføringsnettet, blir gjerne betegnet som aggregat.

Ordet 'kraftverk' er innarbeidet på norsk, men kan være misvisende, ettersom kraftverkene ikke leverer noen former for mekanisk kraft. Navnet har sin bakgrunn i at elektrisk energi også omtales som elektrisk kraft.

Begrepet kraftverk blir ofte også brukt som betegnelse for en organisasjon eller et kraftselskap som administrerer kraftproduksjon. Betegnelsene kraftverk og kraftstasjon brukes til dels om hverandre.

Kraftverkets egenskaper

De fleste kraftverk består av en eller flere generatorer. Dette er roterende maskiner som omdanner mekanisk energi (rotasjonsenergi) til elektrisk energi i form av vekselstrøm. Kraft kan også produseres ved hjelp av fotoelektrisk effekt eller i en brenselcelle.

Kraftverkets ytelse (effekt) angis normalt i megawatt (MW). Hvor mye elektrisk energi som produseres er imidlertid ikke bare avhengig av kraftverkets størrelse, siden kraftverket normalt ikke kan operere i full drift gjennom et helt år. En rekke faktorer bidrar til at kraftverkets fulle kapasitet ikke blir utnyttet. For det første er kraftverket ikke alltid tilgjengelig for drift, noe som skyldes krav til vedlikehold, feil ved anlegget med videre. Dessuten spiller markedsforhold (avsetningsmuligheter) en rolle, og for noen kraftverk vil tilgangen til primærenergi, for eksempel i form av nye fornybare energikilder, være begrenset av naturgitte forhold. Kraftverkets evne til å utnytte sin produksjonskapasitet blir vanligvis angitt med en kapasitetsfaktor. Denne beregnes som forholdet mellom faktisk produksjon og den produksjonen kraftverket ville ha oppnådd med konstant full ytelse gjennom en periode.

Les mer om kapasitetsfaktor.

Ulike typer kraftverk

Det finnes svært mange ulike typer kraftverk. Les mer om de viktigste hovedtypene:

I Norge er de fleste kraftverk vannkraftverk. Her kan begrepet kraftverk omfatte én eller flere kraftstasjoner hvor kraften produseres, sammen med eventuelle reguleringsinnretninger som demninger, luker, tunneler og rørgater. Hver kraftstasjon kan igjen ha flere aggregater, som består av turbin og generator.

Kraftverk i Norge

Vannkraft eller vannfallsenergi ble tidlig tatt i bruk i Norge til mekanisk drift av stamper, møller, sagbruk og kjerrater.

Da elektrifiseringen for alvor skjøt fart rundt overgangen mellom 1800- og 1900-tallet, ble vannkraft mange steder tatt i bruk i form av meget små enheter. Totalt fantes flere tusen små vannkraftstasjoner spredt rundt i bygder og tettsteder. Disse ble tatt ut av drift etter hvert som overføringsnettet ble bygd ut. Større kraftstasjoner, med lavere bygge-, drifts- og vedlikeholdskostnader, kunne da passes inn.

I 1990-årene fikk utnyttelse av små vannkraftkilder (småkraftverk) oppmerksomhet med den begrunnelse at små vannkraftverk gir mindre miljøulemper. Regnet i forhold til innvunnet mengde elektrisk energi er ikke dette nødvendigvis riktig, selv om inngrepene for hvert anlegg riktignok blir mindre.

I stort og smått var det i 2020 mer enn 1600 vannkraftverk i drift i Norge.

Første og eldste kraftverk

Det har vært vanlig å anta at Norges, og kanskje også verdens, første vannkraftverk ble tatt i bruk i 1882 på Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja. Den gangen så man ikke for seg at strømmen skulle brukes til annet enn belysning. Kraftverket var ikke større enn at det ga nok strøm til å drive åtte lysbuelamper.

Imidlertid fins det kilder som rokker ved dette, og som tyder på at Notodden var først ute: Ved gamle Tinfos 1 skal det første kraftverket ha stått ferdig allerede i 1877 til belysning i fabrikken, som bestod av mølle, sagbruk og tresliperi.

Første med kraft til vanlige forbrukere

Laugstol Brug, et industrikraftverk med levering også til vanlige kunder, kom i bruk fra 1885. Norges første kommunale kraftverk kom i drift i Hammerfest fra 1891. Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo er det eldste kraftverket som ennå er i drift. Det startet opp i 1900 og er nå fredet som kulturminne.

Kværner Brug

Kværner Brug var en av kraftverkspionerene i Norge med sin produksjon av vannturbiner. Den første ble levert i 1873. Den hadde en ytelse på 230 hestekrefter, og var tilpasset en fallhøyde på elleve meter. Den første turbinen til bruk i kraftverk ble levert i 1890.

Les mer om energi i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kraftselskaper og kraftverk

Knut A. Rosvold