krås

Kråsen ligger etter kroen og kjertelmagen, men før de fremste delene av tynntarmen, inkludert tolvfingertarmen. Kråsens hovedfunksjon er å bryte opp maten i mindre deler, og sammen med kjertelmagen starte fordøyelsen. Fugler har ikke tenner, og den oppdeling av maten må derfor skje på andre måter enn hos oss mennesker. Inne i kråsen krystes og eltes føden. Dette drives av de sterke muskuløse veggene som kråsen består av. Arter som lever av hardere føde, som eksempelvis harde fødeemner, sluker ofte en del småstein. Disse småsteinene hjelper med å knuse opp maten i mindre deler. Kråsen kan også knuse opp harde strukturer som skjell.

I kjertelmagen, som ligger like før kråsen i fordøyelseskanalen (mellom kroen og kråsen), skilles det ut saltsyre og proteinnedbrytense enzymer, eksempelvis pepsin. Føden kan dyttes frem og tilbake mellom kjertelmagen og kråsen en rekke ganger. Dette fører til en raskere nedbrytning av føden. Innsiden av kråsen er dekket av et lag koilin, et protein som beskytter musklene mot saltsyren. Dette kan gi innsiden av kråsen en gulaktig farge.

Tarmene som kommer etter kråsen, har tynnere vegger enn kråsen selv. Disse kan dermed ta skade av bein og andre byttedyrrester som spises av særlig rovfugl. I kråsen samler de derfor opp en pellet av ufordøyelige deler som bein, tenner, fjær og pels. Denne tettpakkede pelleten gulper fuglene opp igjen, og kalles derfor gulpeboller.

Kråsen har sterke muskuløse vegger som trengs for å presse den sammen. Størrelsen på kråsen varierer mellom ulike arter, særlig med hvor tungtfordøyelig maten er. Arter som lever av en lettfordøyelig diett, som insekter, frukter og bær, har en nokså tynn krås. Derimot har arter som lever av frø og annet hardt materiale en nokså tykkvegget krås. Miljøet inne i kråsen er surt, noe som skyldes saltsyren. Inne i kråsen kan man ha en pH som er langt lavere enn i magen til mennesker. Saltsyren og andre viktige nedbrytende enzymer skilles ut i kjertelmagen og føres derfra videre ned til kråsen. Saltsyren er også sentral i immunforsvaret, da den dreper en stor del virus og bakterier. Saltsyren gjør at harde strukturer som skjell og sneglehus blir brutt ned til mykere masser.

• fugler (se avsnittet om fordøyelsen)
• magesekk – zoologi