kråkefotplanter

Selv om det finnes tropiske arter i dvergjamnefamilien som kan bli mange meter lange og klatre på andre planter, er de fleste kråkefotplanter lave, ofte krypende planter. Artene i kråkefotfamilien har gaffelforgreina stengler med små smale blad. Brasmegrasplantene har jordstengel med smale blader i rosetter over jorda. Dvergjamnefamilien er den mest varierte gruppa med mange arter som har avflata skudd med sterk forgreining slik at de ligner bregner og andre arter som består av enkle stengler med korte, smale blad.

Som hos alle karsporeplanter foregår den seksuelle reproduksjonen ved hjelp av sporer, og plantene har generasjonsveksling der sporofyttgenerasjonen dominerer som hos frøplantene. Imidlertid er det forskjell hos disse tre gruppene idet artene i kråkefotfamilien er homospore, mens brasmegrasartene og dvergjamneartene er heterospore.

Sporehusene sitter ved basis av blad. Hos kråkeføtter og dvergjamner samles sporehusene i mer eller mindre tette, konglelignende samlinger, mens brasmegras har sine sporehus ved basis av bladene i rosetten.

Det har vært ulike oppfatninger om slektskap mellom disse tre gruppene av karsporeplanter og hvordan de er i slekt med andre karsporeplanter. Blant annet har snelleplantene ofte vært antatt å stå nærmere disse, «ikke-bregnene» blant karsporeplantene, men etter nyere systematikk basert på analyser av DNA (Pteridophyte Phylogeny Group, PPG), antas nå kråkeføtter, brasmegras og dvergjamner å utgjøre den ene av to evolusjonslinjer innen karsporeplantene.

De tre gruppene er hver for seg ganske enhetlige, men slektskapet mellom dem er vanskeligere å knytte til morfologiske trekk. Variasjonen oppsummeres i tre ordener, hver med én familie: Kråkefotfamilien har om lag 16 slekter og 388 arter i verden, og ni arter i fire slekter i Norge. Brasmegrasfamilien består av kun én slekt med 140 til 250 arter, hvorav to finnes i Norge. Dvergjamnefamilien samles også i én stor slekt med 700 arter i verden, men kun én i Norge.

Kråkefotplantene var mye mer formrike og artsrike tidligere i Jordas utvikling. I karbontida fantes det arter som vokste til høye trær og de dannet store skoger som dominerte Jordas vegetasjon. Blant fossile kråkefotplanter finnes treforma arter som antas å være mest beslekta med den nålevende kråkefotfamilien, men dette er usikkert fordi fossilene er vanskelig å tolke.

Til kråkefotplantenes klasse regnes en fjerde, fossil orden, Lepidodendrales, som antas å være en søstergruppe til brasmegrasordenen. Blant disse finnes de svære tredannende artene i gruppene skjelltrær og segltrær som finnes i store mengder i steinkullagene fra devon til perm. Dvergjamnegruppa kan knyttes til fossiler tilbake til karbontida.

• karsporeplanter
• vannplanter
• fossile planter

• Elven, Reidar; Bjorå, Charlotte Sletten; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022). Norsk flora, 8. utgåve. Oslo: Samlaget.
• PPG I. (2016). A community‐derived classification for extant lycophytes and ferns. Journal of systematics and evolution, 54(6), 563–603.