Det er store variasjoner i de forskjellige solare strålingsbegivenheter. Den solare strålingen har sin kilde i koronautbrudd (engelsk Coronal Mass Ejections, CME) og flares, og består hovedsakelig av protoner (hydrogenkjerner), med et lite bidrag av alfapartikler (heliumkjerner) og enkelte tyngre kjerner.
Også i den galaktiske kosmiske strålingen er det protoner som er hovedingrediensen med en andel på nær 85 prosent, med alfapartikler som den andre dominerende partikkeltypen, cirka 12 prosent. Resten av strålingen består av tyngre grunnstoffer (det er påvist atomkjerner med atomnummer opp til 30) og elektroner. Det er også registrert små mengder antimaterie. De lette grunnstoffene litium, beryllium og bor forekommer overraskende hyppig i den kosmiske primærstrålingen, til tross for at de er forholdsvis sjeldne i universet. Man antar at disse lette kjernene dannes ved kollisjoner mellom tyngre grunnstoffer, for eksempel mellom karbon og oksygen.
Fordi strålingen utbrer seg i et veldig tynt medium, blir også hyppigheten av kollisjoner, kollisjonsfrekvensen, meget lav. Beregninger viser at for å få produsert den observerte mengde lette grunnstoffer gjennom kollisjoner, må primærpartiklene ha vært på vei gjennom verdensrommet cirka 2 millioner år. Beregner man alder på strålingen ved å studere radioaktive isotoper, gir dette cirka 10 millioner år, et mer sannsynlig tall. Grunnen til feil i aldersberegning fra kollisjoner er varierende tetthet i mediet partiklene utbrer seg i.
I kollisjoner mellom primærpartikler og interstellart hydrogen blir det også produsert ladde mesoner, hovedsakelig pioner (pi-mesoner). Levetiden for disse pionene er meget kort, og de desintegrerer (henfaller) gjennom myoner til elektroner og nøytrinoer.
Dersom man tar utgangspunkt i sammensetningen av strålingen og korrigerer den for oppdeling av tunge atomer som man har på grunn av kollisjoner, kan man utlede en opprinnelig kildesammensetning. Denne samsvarer i hovedtrekkene med den generelle materiesammensetning i solsystemet. Det er imidlertid viktige avvik. For eksempel er forekomsten av hydrogen og helium for lav, og det er forskjeller i forekomst av enkelte isotoper. Det antas at den kosmiske strålingen har en sammensetning som representerer en blanding av interstellar materie, men med et ekstra tilskudd av materie fra for eksempel supernovaer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.