koriander

Koriander blir opptil 60 centimeter høy. De nedre bladene er håndflikete og fjærflikete lenger oppe på stengelen. Blomstene sitter i små skjermer og er lyserøde eller hvite. Fruktene er kulerunde, 3–5 millimeter i diameter og inneholder to frø.

Friske korianderblad og korianderfrø har helt forskjellig smak, og dermed også forskjellige bruksområder.

Korianderblad har en egenartet, aromatisk smak. En genetisk forskjell gjør at noen opplever det som en behagelig smak, mens den for andre kan være ubehagelig. For de fleste smaker koriander friskt av persille og sitrus, mens de som har den andre genvarianten vil oppleve den som illeluktende som svidd gummi og såpeaktig. Hvor stor andel av befolkningen som har hver variant varierer mellom ulike regioner. Andelen som vil oppleve koriander som illeluktende er lavest i Midtøsten og høyest i Øst-Asia. Friske korianderblad mister det meste av smaken ved varmebehandling og bør tilsettes etter koking eller steking, eller brukes som garnityr.

Korianderfrø har en krydret, nøtteaktig smak, og her råder det større enighet om at smaken er behagelig.

I Sørøst-Asia brukes først og fremst bladene, mens i Vesten og Midtøsten er det tradisjonelt frøene som har vært mest populære. I Mexico og Karibia er også koriandersmaken populær, men der brukes gjerne bladene fra meksikansk koriander i salsaer og guacamole (avokadopuré). I andre deler av Sør-Amerika brukes quillquiña (boliviansk koriander) på samme måten.

I Norge har korianderfrø fortrinnsvis blitt brukt i bakervarer som brød, kaker og kjeks, og som pølsekrydder. Men krydderet er også velegnet i en rekke kjøttretter, som for eksempel kebab og kjøttkaker, samt til kylling, fisk og poteter. Koriander går godt sammen med andre krydder, som for eksempel spisskummen, chili, hvitløk og sitrus.

I Nord-Afrika inngår koriander i de fleste krydderblandinger. Også i Sentral- og Sør-Asia er korianderfrø en viktig bestanddel i en rekke krydderblandinger, karriretter, pickles og chutneyer. I India er dhana dal en spesialitet. Dette er ristede korianderfrø som brukes i sauser og karriretter, spises som forfriskning etter måltider, eller varmes opp i panne med litt sitron og salt og spises som snacks.

I Sørøst-Asia anvendes korianderblad i mange retter, for eksempel i karriretter, fiske- og kyllingretter og salater. Bladene er velegnet sammen med andre krydder, som for eksempel ingefær, chili og kaffirlime.

I Thailand brukes også røttene som grønnsak.

Olje fra korianderfrukt brukes til smaksetting av hveteøl, likører og brennevin, blant annet akevitt, og i parfymeindustrien. Etter einebær er korianderfrø den mest vanlige smaksgivende urten i gin, og det er da oljen som ekstraheres ved destillasjon.

Umodne korianderfrø har en intens og ubehagelig lukt som minner om lukten fra bærtege/bærfis eller veggedyr, og på grunn av dette har planten fått det latinske navnet coriandrum som er utledet av koris som betyr veggedyr.

Koriander er en svært gammel kulturplante som har vært dyrket i over 3000 år. Urten var høyt verdsatt både som kulinarisk og medisinsk urt, og den er omtalt både i gamle sanskritskrifter og Bibelen så vel som i Tusen og én natt. I Tutankamons grav i Egypt fra 1300-tallet fvt. ble det funnet mange typer urter og krydder, blant annet korianderfrø.

Romerne brakte med seg urten nordover i Europa når de erobret nytt land, og på denne måten spredte bruken seg. I middelalderen var den spesielt populær, blant annet fordi krydderet hadde evnen til å dekke over smaken av bedervet kjøtt. På slutten av 1600-tallet ble koriander innført til Nord-Amerika, og urten dyrkes nå over store deler av verden.

Innen folkemedisinen har koriander blitt brukt mot blant annet fordøyelsesproblemer, tarmgass og søvnproblemer. Frøene ble også benyttet i elskovsdrikker.

• skjermplantefamilien
• krydder