koptisk kunst

Koptisk kunst i tidlig kristen tid og tidlig middelalder er utviklet av den folkelige egyptiske kunst i romertiden. En del av denne kunstens motiver ble også overtatt, slik at man kan finne scener fra gresk-romersk mytologi og mer sjelden fra gammelegyptisk religion langt inn i kristen tid.

Også i den treskipede basilika, som er så godt som enerådende i koptisk arkitektur, har enkelte villet se gammelegyptisk innflytelse, nærmere bestemt fra hypostyltemplene. Basilikaens apsis, som kan være halvsirkel- eller trekløverbladformet, er ofte trukket inn slik at alle ytterveggene blir rette. Skulpturen omfatter hovedsakelig kalksteinsrelieffer, utført i en noe hard stil med sterk lys- og skyggevirkning. Denne trangen til kontraster sees også i maleriet og de vevde stoffer, som kjennetegnes ved klare farger, markerte omrisslinjer og understrekning av enkelte detaljer, som for eksempel øynene.

Koptiske tekstiler er særlig berømte. Også elfenbens- og treskjæringsarbeidet stod høyt. Med islams inntog rundt 640 ble den koptiske kunsten en minoritetskunst som etterhånden stagnerte. En viss islamsk innflytelse gjør seg gjeldende, særlig i arbeider av tre og metall. Ved siden av å være utbredt i Egypt har den koptiske kunst også influert kunsten i områder lenger sør i Afrika, som Nubia og Etiopia.