komité – Store norske leksikon

En komité er en oppnevnt eller valgt gruppe av personer som blir gitt ansvar for en bestemt oppgave, eller som får en varig funksjon. Oppgaven kan bestå i å utrede, forberede og/eller avgjøre én eller flere saker. Eksempler er de faste komiteene på Stortinget, komiteer nedsatt av kommunestyrer eller fylkesting, eller uavhengige komiteer som Den Norske Nobelkomité eller Den Internasjonale olympiske komité.

Faktaboks

Etymologi: av fransk, fra latin ‘betro’

Alternative betegnelser på denne typen organ er utvalg, nemnder, kommisjoner, styrer og råd.

Oppgaver og oppdrag

Komiteer etableres for å organisere oppmerksomhet om en avgrenset oppgave eller bestemte saker eller oppdrag.

Eksempler:

Fagkomiteene på Stortinget har ansvar for ulike områder av offentlig politikk, som energi- og miljøsaker, forsvarssaker eller saker som omhandler finansielle forhold.
Nobelkomiteen har et avgrenset ansvar for å velge mottakere av Nobels fredspris.
Valgkomiteen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har ansvaret for, etter gitte regler, å foreslå kandidater til organisasjonens representantskap.

Saksforberedende og vedtaksdyktige komiteer

Saksforberedende komiteer

Komiteer kan ha som sin oppgave å forberede en sak før det fattes beslutning – altså undersøke og utrede en sak.

Eksempler:

Fagkomiteene på Stortinget er utelukkende saksforberedende. De er svært viktige, fordi det meste av saksforberedelsen for de sakene som behandles i Stortinget i plenum skjer i fagkomiteene.
Også i kommuner og fylkeskommuner er benevnelsen «komité» forbeholdt organer med en saksforberedende funksjon. Kommuneloven gir adgang til å delegere vedtaksmyndighet til «utvalg», men at komiteer ikke kan gjøre vedtak.

Komiteer med vedtaksmyndighet

Nobelkomiteen på Nobelinstituttet i 2018. Fra venstre: Olav Njølstad, Asle Toje, Anne Enger, Thorbjørn Jagland, Henrik Syse og Berit Reiss-Andersen.

Foto av Nobelkomiteen i 2018

Av Berit Roald/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Komiteers ansvarsområde behøver imidlertid ikke å være avgrenset til å omfatte saksforberedelse. Like vanlig er det at komiteer har myndighet til å ta avgjørelser i bestemte saker.

Eksempler:

Nobelkomiteen bestemmer hvem som skal motta Nobels fredspris hvert år.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) bestemmer hvor de olympiske leker skal arrangeres, det idrettslige programmet og tiden for lekene. I tillegg overvåker IOC gjennomføringen av de olympiske lekene, og har ansvar for at prinsipper og regler nedfelt i det olympiske charter blir fulgt opp. På denne måten fungerer IOC som det vi gjerne kaller et styre.

Varighet

Komiteer kan være midlertidige eller varige.

Midlertidige komiteer

Knut Arild Hareide (i front), ledet komiteen som behandlet redegjørelsen fra justisministeren og forsvarsministeren om terror-angrepene 22. juli. Her fra komitémøte i Stortinget i november 2011.

Foto av komitémøte i Stortinget

Av Cornelius Poppe/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Midlertidige komiteer, også kalt ad hoc-komiteer, settes ned for et avgrenset tidsrom.

Eksempler:

Saksforberedende komiteer nedsatt av et kommunestyre eller et fylkesting, som får i oppgave å utrede en bestemt sak – for eksempel hvordan et areal i kommunen skal utnyttes eller hvordan en ny ungdomspolitikk skal utformes.
Ad hoc-komiteer er også mye brukt i forvaltningen, og kalles her gjerne utvalg.
Et sentralt eksempel er de offentlige utvalgene som nedsettes av regjeringen for å få fram relevant kunnskapsgrunnlag og drøfting av handlingsvalg som grunnlag for utviklingen av offentlig politikk. Rapportene fra disse er kjent som NOU’er – Norges offentlige utfredninger.

Varige komiteer

Mange komiteer er varige, da skiftes personene som sitter i komiteene ut med jevne mellomrom.

Eksempler.

fagkomiteene på Stortinget
Nobelkomiteen
Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Valg og utpeking av medlemmer

Medlemmene kan velges, men det er minst like vanlig at de på én eller annen måte blir utpekt.

Eksempler:

Stortingets valgkomité bestemmer hvordan vervene som medlem i fagkomiteene på Stortinget skal fordeles mellom stortingsrepresentantene.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) velger sine medlemmer.
Representantene i IOCs utøverkomité, som er utøvernes organ for å påvirke IOC, velges av utøverne selv.
Årsmøtet i Norges Idrettsforbund (NIF) velger medlemmene til forbundets valgkomité – som igjen foreslår kandidater for beslutninger som skal tas på Idrettstinget.

Sammensetning av medlemmer

Komiteer kan bestå av eksperter på et område, men kan også settes sammen for å representere bredde i kunnskap, interesser og synspunkter.

Et eksempel på en ekspertkomité er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Denne er dominert av personer fra ulike deler av helsevesenet.

Et eksempel på komiteer som representerer bredde i synspunkter og interesser er fagkomiteene på Stortinget, som består av representanter fra de ulike partiene som i utgangspunktet ikke nødvendigvis er eksperter på et bestemt fagområde. Et viktig formål med arbeidet i fagkomiteene er imidlertid å gi politikerne mulighet til å fordype seg i saker og tilegne seg god kunnskap om det eller de politikkområdene de er gitt ansvar for.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Signy Irene Vabo

Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo