Haynes' oppdagelse la grunnlaget for utviklingen av stellitt-legeringer, som foruten kobolt (20–65 %, det vil si vektprosent) og krom (20–30 %) inneholder en rekke andre metaller som wolfram (5–20 %), molybden, nikkel, med flere. Legeringene har et relativt høyt innhold av karbon (1,5–3 %), men inneholder (mindre enn) 2 % jern.
Stellitt-legeringene utmerker seg ved høy varmefasthet, stor motstandsdyktighet mot slitasje, oksidasjon og korrosjon. De har særlig fått anvendelse i verktøy som skal brukes til skjæring, boring, fresing o.l. med så store hastigheter at varmeutviklingen fører til sterk temperaturstigning, og er bedre egnet for slike formål enn wolframstål.
En lignende legering er vitallium (ca. 67 % kobolt, 28–30 % krom, 3–5 % molybden el. wolfram), som brukes for dentale og kirurgiske formål da den ikke angripes av legemsvæskene. Stellittenes betydning som verktøymetall er gått tilbake til fordel for sintrede hardmetaller, de såkalte widialegeringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.