knoller – geologi – Store norske leksikon

Flintknoller i krittbergart, Møns Klint i Danmark.

Flint i krittbergart, Møns Klint, Danmark

Av Haakon Fossen.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Knoller fra havbunnen utenfor Chennai i India. Disse knollene inneholder blant annet nikkel, mangan og kobolt.

Dyphavsknoller

Av Pallava Bagla /Getty Images.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Knoller er ovale eller uregelmessige klumper av et mineral eller mineralaggregat. Disse kan dannes enten ved direkte utfelling fra vann, som regel på havbunnen, eller ved senere fortrengning av sedimentet eller den sedimentære bergarten den ligger i. Dette skiller knoller fra konkresjoner som ikke dannes ved fullstendig erstatning, men når deler av sedimentet herdes tidligere enn omgivelsen ved at porerom fylles med ulike mineraler (såkalt sement).

Faktaboks

Etymologi: av norrønt ‘bergknaus’
Også kjent som: nodul fra engelsk nodule ‘liten knute eller klump’

Ofte brukes det engelske ordet nodul om det samme.

Beskrivelse

Sjømalm i innsjøer og manganknoller i verdenshavene er eksempler på knoller som dannes ved direkte utfelling på bunnen.

I Norge forekommer knoller i:

fosforittknoller i de underste kambriske skifrene
knoller av stinkkalk i alunskifer
kalksteinklumper (se knollekalk) og svovelkisklumper (se pyritt) i flere typer skifer
marleiker i leire

I magmatiske bergarter kan det også opptre knoller, men dette er avrundede inneslutninger av bergarter som smelten rev med seg fra berggrunnen den trengte gjennom. Det viktigste eksempelet er peridotitt-knollene, som av og til finnes i mørke gangbergarter og vulkanske bergarter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sedimentologi

Denise Christina Rüther

Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet