De største artene blir 16 centimeter lange, men de fleste er mye mindre. Den europeiske kneleren er 6–7 centimeter. De fleste er grønne eller brune av farge. Forbrystet hos knelere er langstrakt. Mange arter har lange vinger, mens andre har korte – eller er vingeløse. Arter med vinger har to par. Det forreste er smalt og læraktig og dekker de store, tynne bakvingene. Noen har fargerike utvekster på brystet, som kan minne om en blomst. Knelere har store, trekantede hoder med små antenner og store fasettøyne. Munndelene peker nedover. De bruker synet når de jakter. Forbeina hos knelere er omdannet til kraftige fangstbein med pigger på innsiden av leggen og låret. Leddene foldes sammen som en foldekniv og holder byttet fast. Insektenes bein har mange ledd, og fangstbeina hos knelere er spesielt lange fordi hofte og hofteskål er forlenget. Den måten knelere holder fangstbeina på, får dem til å se ut som om de kneler eller ber. I angrepstilling holder de brystet hevet og beina rettet framover. De kalles da også «praying mantis» på engelsk og «gottesanbeterin» på tysk.
Knelere fanger alle slags insekter, og noen angriper små frosk, øgler eller fugler. De tar helst levende bytte enten ved å sitte på lur, eller bevege seg langsomt. De er nyttige ved at de tar mange skadeinsekter på planter i landbruket. Hannene er kjent for å være kamplystne, og i Kina brukes de til dyrekamper. Når knelere føler seg truet kan de slå ut vingene, som ofte har sterke farger. Samtidig løftes forbeina i angrepsposisjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.