klostre i Norge

Ved reformasjonen var det 16 klostre igjen i Norge. Disse ble nedlagt og eiendommene overtatt av kongen. De fleste ble ødelagt i løpet av 1500-tallet, men noen er i dag synlige ruiner. Tautra, Lysekloster og Hovedøya, alle Cistercienserklostre, er blant de største. I Bergen er fortsatt nederste del av kirketårnet til benediktinerklosteret Nonneseter synlig utenfor jernbanestasjonen.

Utstein kloster (augustinerkannikene) ved Stavanger er et unntak. Der er bygningene bevart og restaurert.

Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet, da utviklingen av velferdsstaten gjorde privat sykehusdrift overflødig, sto de kvinnelige ordenssamfunnene for opprettelse og drift av over 20 mindre sykehus (30-70 senger) som søstrene i stor grad drev selv. I 1930 var det rundt 500 ordenssøstre i Norge.

Byer med katolske sykehus fra 1880–1930-tallet:

• Hammerfest (1882)
• Oslo (1883)
• Porsgrunn (1894)
• Fredrikstad (1887)
• Halden (1887)
• Trondheim (1887)
• Kristiansand (1891)
• Stavanger (1898)
• Bergen (1898)
• Arendal (1911)
• Molde (1923)
• Hamar (1935)
• Tromsø (1907)
• Haugesund (1925)
• Harstad (1927)
• Tønsberg (1929)
• Kristiansund (1934)
• Hønefoss (1935)

Aktivitetsnivået til søstrene sto ikke i forhold til kirkens medlemstall, som ved århundreskiftet 1800–1900-tallet telte litt under 2000 medlemmer.

De første mannlige ordenene kom først på 1920- tallet. Årsaken til den sene etableringen var at forbudet mot munkeordener ikke ble opphevet før i 1897, altså nesten femti år etter dissenterloven (1845) som tillot andre former for kristendom i Norge. (Forbudet mot jesuitter ble stående til 1956).

De første mannlige klostrene var heller ikke kontemplative. Munkene delte dagen mellom bønn og utadrettet arbeid, gjerne som menighetsprester (patere), og omtales derfor som konventer, det vil si fellesskap av brødre fra samme orden.

De første kontemplative klostrene ble etablert etter andre verdenskrig. Først var de kontemplative dominikanerinnene i Maria-klosteret i Bodø (1953) og Lunden kloster i Oslo (1959). I senere tid er det blitt opprettet flere kontemplative klostre, blant annet har cistercienserordenen etablert to klostre i Trøndelag (Tautra i 1999 og Munkeby i 2009).

De siste tiårene har det vært et skifte i klostervesenet i Norge. Antall nonner og munker, ordenssøstre og -brødre gått kraftig tilbake fordi de store klostersamfunnene som tidligere drev sykehus og skoler, stort sett har avviklet sin virksomhet. Nedgangen skyldes også generelle problemer med rekruttering til klosterlivet, noe som preger Den katolske kirke i hele Vesten. Samtidig har flere kontemplative klosterordener etablert seg i Norge de siste tiårene slik at de fleste klostrene i dag (9 av 13) er kontemplative.

Over halvparten av katolske prester tilhører i dag et ordenssamfunn, men ordenene har ofte ikke mange nok medlemmer i Norge til å danne klostre slik at disse prestene (patere) lever alene eller i grupper på to eller tre. Picpuspatere, fransiskanerpatere, marister, Hellig Hjerte patere, augustinerkorherrer og oblatfedrene teller i dag rundt fem–ti medlemmer i Norge, som bor spredt i hele landet.

Augustinerkorherrer, også kalt Augustinerkanniker, er en presteorden som følger Augustins klosterregler.

Benediktinerne er en kontemplativ orden som følger Benedikt fra Nursias regel.

Birgittinerordenen er en kontemplativ orden grunnlagt av den svenske mystikeren Birgitta av Vadstena (1303–1373).

Cistercienserordenen er en kontemplativ orden med klosteranlegg utenfor byer.

Clunyacenserne er en benediktinsk klosterorden med navn etter reformklosteret i Cluny i Frankrike (910).

Dominikanerne, også kalt sortebrødrene, er en prekenorden grunnlagt i 1215 assosiert med katolsk lærdomstradisjon.

Fransiskanerne, også kaldt gråbrødrene og barfotbrødrene, er en prekenorden grunnlagt i 1212 av Frans av Assisi. I løpet av 1200-tallet anla fransiskanerne klostre i Norges største byer.

Johannittene er en ridderorden grunnlagt i forbindelse med korstogene (1095–1291) for adelsmenn. Etter korstogstiden ble johannitterklostrene tilfluktsted for gamle adelsmenn og -kvinner hvor de kunne tilbringe alderdommen tilbaketrukket fra verden. I 1522 fikk ordenen hovedsete på Malta og skiftet navn til Malteserordenen.

Premonstratenserne er en fransk prekenorden grunnlagt i 1121.

Birgittinerordenen etablerte et kvinnekloster på Tiller i Trondheim i 1998. Nonnene driver gjestehus og retretter i et nybygget klosteranlegg (2009). Klosterkirken, som er viet ordensgrunnleggerne den hellige Birgitta og Elisabeth Hesselblad (1870–1957), ble innviet i 2011. I dag har klosteret sju søstre som kommer fra India, Mexico, Italia og Polen.

I dag er det tre cistercienserklostre i Norge. De tilhører den mest asketiske grenen av cistercienserne, Trappistordenen.

Dominikanerne er en prekeorden som ved siden av åndelige arbeid vektlegger studier og undervisning.

Elisabethsøstrene er en tysk søsterorden grunnlagt i 1842 med fokus på sykepleie. Åndelig sett er de opptatt av møtet mellom Maria – Jesu mor og Elisabet og inspirert av Jesu Hellige hjerte-fromheten.

Elisabethsøstrene etablerte seg i Hammerfest i 1880 med særlig ansvar for diakoni i Nord-Norge. De første tiårene hadde de sterk vekst: I 1940 var det over 100 søstre fordelt på åtte klosterfellesskap i landet. På det meste drev Elisabethsøstrene ti sykehus og aldershjem. Fra 1970–1980-tallet ble sykehusene overtatt av staten.

I dag driver de ett aldershjem i Oslo og teller ti søstre fra Polen, Vietnam og Norge. I tillegg driver de menighetsarbeid med to søstre i flere byer hvor de tidligere var større søsterfellesskap (Tønsberg, Hammerfest og Tromsø).

Fransiskanere er en prekeorden med særlig fokus på fattigdom og lidelse.

Franciskus Xavier-søstrene er en norsk søsterorden opprettet av biskopen i Oslo i 1901. Søstrene fikk hovedansvar for diakoni på Vestlandet, og moderhuset ble etablert i Bergen (Nygårdshøyden). Ordenen fikk navn etter helgenen Francicus Xavierius, som var en av grunnleggerne av Jesuittordenen. Søstrene knyttet an til jesuittordenens religiøse arv med vekt på misjon og religiøsitet i hverdagen.

Franciskussøstrene er særlig kjent for opprettelsen av sykehus i en rekke byer:

• Stavanger (1902–1973)
• Øyeklinikk og Florida sykehus i Bergen (1902–1984)
• Arendal (1911–1972)
• Haugesund (1926–1970)
• Hønefoss (1935–1967)

Søstrene bodde sammen i søsterfellesskap på 10–20 personer.

I 1930 var det 139 Franciskussøstre i landet. Etter andre verdenskrig sank antallet i takt med utbyggingen av offentlig helsevesen.

I 1959 innviet de et nytt anlegg i Sandviken (Bergen) og hvilehjem for eldre søstre, Marias Minne. I 2011 ble anlegget i Sandviken overtatt av Søstrene av Det Hellige Kors av Nha Trang. Den siste Franciskussøsteren døde på Marias Minne i juni 2024.

Jesu Små Søstre er en fransk orden hvor søstrene lever et kontemplativt «klosterliv» i små grupper på tre–fire personer. Søstrene deltar aktivt i yrkeslivet, og bor i vanlige hus eller leiligheter, gjerne i arbeiderstrøk i byene.

Jesu Små Søstre ble grunnlagt i 1939 inspirert av helgenen Charles de Foucauld som levde et kontemplativt liv i Algerie. Søsterfellesskap etablert i Oslo (1955–2007) og Hammerfest (1959–2002).

Karl Borromeussøstrene er en nederlandsk søsterorden grunnlagt i 1837 med fokus på misjon og sykepleie, oppkalt etter en lederskikkelse under motreformasjonen.

Karl Borromeussøstrene fikk ansvar for diakoni i nyopprettete menigheter (Molde i 1923, Hamar i 1924, Kristiansund i 1934). I forbindelse med nedbyggingen av sykehusaktiviteten fikk de et eget klosteranlegg og kapell (Kristi freds kirke) på Eikeli utenfor Oslo i 1972. Anlegget ble i en periode overtatt av vietnamesiske Søstre av det Hellige Kors, men ble nedlagt 2018. I den forbindelse ble kirken omgjort til menighetskirke og skiftet navn til St. Elisabeth kirke. Navnevalget ble gjort av biskopen i Oslo til ære for Elisabethsøstrenes virke i Norge.

Karmelittene, også kjent som barfot-søstrene, er en kontemplativ kvinneorden grunnlagt av den spanske helgenen Teresa i 1562, noen tiår etter reformasjonen.

St. Josephsøstrene er en fransk søsterorden grunnlagt i 1861 og inspirert av jesuittisk fromhet med vekt på misjon, undervisning og sykepleie. De etablert seg i Oslo i 1865 med fire franske søstre.

Søstrene av Det hellige Kors av Nha Trang er en vietnamesisk søsterorden med vekt på sykepleie og menighetsarbeid. Ordenen har historiske røtter i en søsterorden grunnlagt i Vietnam i 1670 og finnes i hele Asia. I forbindelse med flyktningstrømmen etter Vietnamkrigen startet Hellig Kors-søstrene diakonalt arbeid i den vietnamesiske diasporaen i USA, og siden også i Europa.

I dag er Det Hellige Kors-søstrene den eneste utadrettede søsterordenen som utvider sin virksomhet i Norge.