Klementin
Nordmenn spiser 27 000 tonn klementiner i året.
Klementin
Klementinens opphav som en krysning mellom mandarin og appelsin, etter Ollitrault et al. 2012.
Klementin
Lisens: CC BY SA 3.0

Global produksjon av klementiner, 1961-2021

Created with Highcharts 10.3.3tidspunkt196519701975198019851990199520002005201020152020
Kilde: FAOSTAT

Klementin er en oransje sitrusfrukt som vokser på klementintreet. Klementinen er litt flattrykt, oftest steinfri og med tynt, oransjefarget skall. Den ligner mandarin både av utseende og på smak.

Faktaboks

Uttale

klementiner

Etymologi
clementiner, etter den algeriske presten P. Clement som frembrakte frukten i 1902
Også kjent som
clementiner
Vitenskapelig navn
Citrus clementina
Beskrevet av
hort. ex Tanaka
Årlig global produksjon
42,0 millioner tonn (2021). Totalproduksjon av mandarin, klementin og tangerin

Import til Norge

Klementin er en av våre mest importerte sitrusfrukter, spesielt rundt juletider, og produseres i Spania, Marokko, Korsika og Sør-Afrika. Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt ble klementinen introdusert for det norske markedet i 1963, og tok gradvis over mer og mer av markedet fra mandarinen. Rundt 1990 ble klementinen nærmest enerådende som ferskvare, og mandarinen ble i hovedsak forvist til hermetikkhylla.

Selv om det i mange år bare fantes klementiner i butikkene, ble de to fruktene stadig forvekslet. Ifølge en undersøkelse YouGov utførte for Bama i 2011, trodde 28 prosent av de spurte at frukten het mandarin. I en lignende undersøkelse MMI gjorde for Bama i 2006, trodde 32 prosent av de spurte at frukten het mandarin.

I årene rundt 2020 har nye sorter mandarin kommet på markedet, og klementiner og mandariner selges litt om hverandre. Mandariner har sesong sensommer og vinter, mens klementiner er i hyllene hele året. Vi importerer om lag 30 000 tonn klementin/mandarin årlig til Norge, og cirka halvparten spises i desember måned.

Klementinens opprinnelse

Opprinnelsen til klementinen er omdiskutert. Den er oppkalt etter Clément Rodier, en fransk misjonær stasjonert i Algerie, som etter sigende skal ha dyrka den første klementinen. Den franske botanikeren Louis Charles Trabut besøkte Rodier i 1902. Han mente klementinen var en krysning mellom mediterransk mandarin (Citrus reticulata) og pomerans (Citrus aurantium), og foreslo navnet 'Clementine' etter Rodier. På 1960-tallet ble dette bestridt av Henri Chapot, som mente klementinen var av orientalsk opprinnelse, sannsynligvis kinesisk, og i nær slekt med kantonesisk mandarin.

I nyere tid har sitrusfruktenes opphav generelt, og klementinens spesielt, blitt undersøkt med genetiske markører som kloroplast-DNA, mitokondrielt DNA og diverse fingeravtrykksmetoder. For sitrusfruktene generelt, er konklusjonen at alle sitrusfrukter stammer fra ulike krysninger mellom to eller flere av fire opprinnelige arter: papeda eller villsitron (Citrus subgenus Papeda), sukatsitron (Citrus medica), mandarin (Citrus reticulata) og pomelo (Citrus maxima). For klementinen spesielt tyder analysene på at klementinen er en krysning mellom mandarin og appelsin (Citrus sinensis), som igjen er en krysning mellom mandarin og pomelo.

Klementinsorter

  • Clausselina er en krysning mellom klementin og satsuma.
  • Fortuna er en krysning mellom klementin og tangerin.

Næringsinnhold

Per 100 gram.

Spiselig del Vann KJ Kcal Protein Karbohydrat Fett
75 % 88 gram 180 43 8,7 gram 8,7 gram 0,1 gram

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Citrus clementina
GBIF-ID
9313794