Kleberstein

Kleberstein i steinbruddet ved Otta, Oppland

Kleberstein
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Døpefont i kleberstein fra Gudbrandsdalen, ca, 1200.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kleberstein er en grønnlig eller grå bergart som er så bløt at den lett lar seg skjære med kniv. Den består av en blanding av magnesiumsilikater, især talk, kloritt, serpentin og amfibol; karbonater av magnesium og kalsium som magnesitt og dolomitt pleier også å være til stede. Kleberstein er en lavmetamorf bergart og forekommer som klumper, linser eller lag på mange steder i Norge.

Anvendelse

Kleberstein er ildfast og lett å bearbeide og har hatt betydelig anvendelse som bygningsstein og til ildsteder og husgeråd. Mange gamle kirkebygg og andre monumentalbygg er ført opp i massiv kleberstein, det mest kjente i Norge er Nidarosdomen. Det er mange oldfunn av klebersteinsgryter og andre bruksgjenstander; tallrike klebersteinsbrudd fra slutten av bronsealderen, vikingtiden og middelalderen er kjent rundt omkring i landet. Kleberstein brukes nå i første rekke til restaureringsarbeider; utfordringen er å finne lys, god kleberstein som ikke fører kismineraler. Det siste aktive bruddet i Norge var Pillarguri ved Otta, nedlagt i 2011.

Navn

Det egentlige navnet på kleberstein er kleberg, avledet av kljå, vevstein eller vevlodd, som ble laget av kleberstein. Eldre navn er fettstein, veksten, grytestein, grøtstein, grjot eller blautegrjot.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Krekling, Kirsti m.fl., red.: Det mjuke berget: Kleberstein i Gudbrandsdalen, 1995 (Maihaugens Årbok, 1995), isbn 82-90241-26-7
  • Skjølsvold, Arne: Klebersteinsindustrien i vikingetiden, 1961