Kjertlene har viktige oppgaver som produsenter av nødvendige stoffer for kroppens funksjon (slim, spytt, bukspytt, galle, tarmsafter, hormoner), eller de skiller ut substanser som organismen har overskudd av eller ikke har bruk for (svette, urin). Åpne kjertlers funksjon kalles sekresjon, når produktet, sekretet, brukes i organismen. Hvis det gjelder avfallsprodukter som må fjernes, taler man om ekskresjon og ekskreter, for eksempel urin. Sekretoriske celler i åpne kjertler er samlet i såkalte endestykker omkring et hulrom, som det avsondrede produktet samles i. På grunnlag av formen på hulrommet skjelner man mellom rørformede (tubulære) og blæreformede (alveolære) kjertler.
Kjertler kan være enkle eller forgrenede, sammensatte. Utførselsgangene fra forgrenede kjertler, for eksempel spyttkjertlene, løper til sist sammen til en hovedutførselsgang. Små kjertler, som de fleste svettekjertler, er bygd som et enkelt ugrenet rør med blind ende (endestykke) og utførselsgang som munner ut på hudoverflaten. De fleste sekretoriske celler gjennomgår faser vekslende mellom aktivitet og hvile. Kjertler der cellenes sekresjonsprodukter settes fri ved at cellene som helhet går til grunne og avstøtes, betegnes holokrine (for eksempel hudens talgkjertler).
Også de organer der kjønnscellene utvikles, kalles kjertler (kjønns-«kjertler», kim-«kjertler» som er det samme som gonader), men de er sammensatte organer hvor bare de deler som produserer kjønnshormoner, har kjertelfunksjon. Produksjonen av kjønnsceller regnes ikke som egentlig kjertelfunksjon. Lymfeknuter eller itler kalles feilaktig kjertler, særlig når de er sykelig forstørret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.