kjøp

Kjøp er overdragelse av eiendomsrett til en ting mot et vederlag i form av penger.

Den som overdrar tingen omtales som «selger», mens den som overtar tingen omtales som «kjøper».

Skal det ikke ytes vederlag for overdragelsen, er det tale om en gave. Skal vederlaget ytes i annet enn penger, snakker man om bytte. Historisk har kjøp utviklet seg fra byttet.

Kjøp er den viktigste av alle kontrakter og spiller en helt dominerende rolle i rettslivet, særlig innenfor handelsretten.

Gjenstand for kjøp (i handelskjøp vanligvis kalt «vare») kan være en hvilken som helst ting som har omsetningsverdi og som ikke er et uomsettelig rettsgode. Ettersom avtaler gjelder en bestemt ting eller en viss mengde av ting av en bestemt art, sier man at kjøpet er individuelt eller generisk bestemt. Når ytelse og vederlag utveksles samtidig, foreligger kontantkjøp, når det blir gitt henstand med betalingen av vederlaget, kredittkjøp.

For kjøpekontrakter gjelder i utgangspunktet formfrihetsprinsippet, det vil si at avtalen er bindende uansett hvordan den er inngått (muntlig, skriftlig eller på annen måte). Kjøp av visse ting, som fast eiendom, registreringspliktig skip med mer, må imidlertid tinglyses eller registreres for å få rettsvern.

Kjøp av løsøregjenstander reguleres av lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven), eller lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) dersom kjøpet gjelder et forbrukerkjøp. Kjøp av fast eiendom reguleres av lov 3. juli 1992 nummer 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova).