Keram, et uorganisk, ikke metallisk materiale. Begrepet keramisk materiale brukes både om keramer i vitenskapelig/teknisk betydning og det mer begrensede delområdet som kalles keramikk.
Et keram kan være homogen enfase (ofte omtalt som monolittisk) eller en kompositt der et forsterkningselement i form av fiber, partikler eller lignende ligger fordelt i en kerammatrise. Keramer kan også forekomme som sjiktbelegg og som fibrer eller partikler i metalliske og polymere komposittmaterialer.
Keramer er kjennetegnet ved at de er temperaturbestandige, harde og kjemisk inerte. Keramer kan også ha lav tetthet. Keramer kan lages med bestemte elektriske, magnetiske og optiske egenskaper som kan utnyttes for spesielle anvendelser.
Hardheten er høy, og det er også holdbarheten ved trykkbelastning, men fordi keramer er sprø materialer, er holdbarheten ved strekk sterkt avhengig av de defektene som forekommer i materialet. Helt defektfrie, homogene enfasekeramer har teoretisk en meget høy holdbarhet, men likevel lav bruddstyrke fordi det ikke er noe som kan stoppe en sprekk når den først har begynt å vokse. Slike materialer blir derfor følsomme overfor slag, termosjokk og korrosjonsangrep.
Tradisjonelle keramer består kjemisk sett ofte av metalloksider eller silikater og lages gjerne ved å brenne leirer. Eksempler på produkter er steintøy, porselen, takstein og fliser.
Parallelt med de tradisjonelle keramene er det utviklet en stor klasse funksjonelle, eller avanserte, keramer som ikke er begrenset til oksider. Eksempler på slike er karbider og nitrider. Disse fremstilles ved en rekke ulike prosesser, for eksempel pulverteknikk der råmaterialene smelter eller sintres sammen i fast fase og påfølgende behandling for å få blandet komponentene på atomært nivå.
Parallelt med klassifiseringen tradisjonelle og nye keramer eksisterer det i litteraturen betegnelser som smeltebaserte keramer, sintrede keramer, glasskeramer, glasurer og emalje.
Keramer kan lages veldig sterke og harde, og vil derfor ofte benyttes hvor dette er viktige egenskaper. Materialer som betong, murstein, og emaljer er eksempler på keramer som brukes for deres strukturegenskaper.
Keramer kan gi mye fleksibilitet til å lages med spesielle, ønskede elektriske og magnetiske egenskaper som piezoelektrisitet og ferromagnetisme. Dette gjør at de brukes til å lage elektriske komponenter og sensorer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.