katt

Drektighetsperioden varer fra 63 til 67 dager. Katter som går fritt får som regel to kull i året, med tre til fem unger per kull. Rekorden er 19, hvorav fire dødfødte. Kattene lever i rundt 12–15 år, men det er ikke uvanlig at de blir 18 år og noen svært få over 30. Hunnkatten er mest fruktbar i alderen 1,5–7 år, men kan få kattunger til 8–10-årsalder, av og til helt til rundt 14-årsalder. Etter fireårsalderen blir kullstørrelsen gradvis mindre. Omtrent 80–90 prosent av katter som har eiere er kastrert eller sterilisert, noe Mattilsynet oppfordrer til for å unngå at uønskede kattunger blir født.

Tamkatten stammer trolig fra flere ville kattedyr:

• afrikansk bushkatt, også kalt afrikansk villkatt eller falbkatt (Felis lybica)
• skogsvillkatt (Felis silvestris)
• jungelkatt (Felis chaus)
• sandkatt (Felis margarita)
• ørkengaupe (Felis caracal)

Alle disse har 19 kromosomer, som betyr at de kan pares med hverandre og få avkom. Beinrester fra alle disse kattedyrene er identifisert i utgravinger fra de første jordbrukssamfunn i Jordandalen. Likevel regnes afrikansk villkatt som den viktigste stamfaren.

Tamkatten er i seg selv en egen underart, men i organisert katteavl deles tamkatten inn i forskjellige varianter som kalles raser. Det finnes i prinsippet to hårlengder på katt: korthåret og langhåret, hvorav korthåret genetisk dominerer over langhåret. Pelslengde og pelstykkelse varierer mye innen hvert hårlag. Det finnes også krøllpelsede katter og hårløse katter. I de viktigste atferdsegenskapene finnes det typiske forskjeller mellom katterasene.

Det norske rasekattforbundet, Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), er medlem av det internasjonale katteforbundet Fédération Internationale Féline (FIFe), som anerkjenner følgende raser:

• abyssiner
• american curl korthår
• american curl langhår
• balineser
• bengal
• bombay (midlertidig godkjent, 2024)
• britisk korthår
• britisk langhår
• burmeser
• burmilla
• chartreux
• cornish rex
• cymric
• devon rex
• don sphynx
• egyptisk mau
• europé
• exotic
• german rex
• hellig birma
• japanese bobtail
• korat
• kurilsk bobtail langhår
• kurilsk bobtail korthår
• la perm korthår
• la perm langhår
• lykoi (midlertidig godkjent, 2024)
• maine coon
• manx
• neva masquerade
• norsk skogkatt
• ocicat
• orientalsk korthår
• orientalsk langhår
• perser
• peterbald
• ragdoll
• russian blue
• selkirk rex korthår
• selkirk rex langhår
• siameser
• sibirkatt
• singapura
• snowshoe
• sokoke
• somali
• sphynx
• thai
• tyrkisk angora
• tyrkisk van
• huskatt langhår
• huskatt korthår

Se oversikt med inndeling av katteraser med rasekoder og kategorier.

Det som i dagligtale kalles villkatter, er forvillede (ferale) tamkatter. Den europeiske villkatten, Felis silvestris, er litt større og kraftigere enn huskatten, og langt villere i gemytt.

Syn, hørsel og lukt er kattens viktigste sanser. Kattungen er imidlertid født ganske hjelpeløs. De første dagene kan kattungen verken se eller høre noe. Øregangen er lukket de fem første dagene, og øynene åpnes i gjennomsnitt etter ni dager. For å finne melken, trenger kattungen egentlig bare hudsansen og luktesansen. Med hudsansen kan ungen føle seg fram på morens buk, og med luktesansen merker den når det er melk i nærheten. Hudsansen, eller berøringssansen, er et viktig ledd i kommunikasjonen hos katter. En kattemor som skal signalisere sin tilstedeværelse overfor en kattunge de første dagene, slikker kattungen.

Det tar tid før kattungene får fullt utbytte av synssansen. Synet er grumsete inntil ungene er én måned gamle. Det er også derfor kattunger har blå øyne ved fødselen og ikke får den korrekte øyefargen før seinere. Deretter utvikler synet seg hurtig. Katten ser spesielt etter bevegelser av små objekter, og dette kan utløse jaktatferden.

Katten har meget god hørsel. Den kan høre ultralyd opptil 50–60 kilohertz. På slike frekvenser kan katten høre mus som kommuniserer, og kattemoren kan kommunisere med egne kattunger slik at større rovdyr ikke kan lokalisere kattekullet basert på lyden. I den andre enden av skalaen er kattens maling, med en dominerende frekvens på 25–30 hertz, som andre katter kan høre.

Katten er kjent for å ha god stedsans. Det finnes mange historier om katter som har funnet veien tilbake til det gamle hjemmet etter at de har flyttet til et nytt sted, eller mens de er på ferie mange mil hjemmefra. Man vet ikke hvordan katten kan navigere, men den kan trolig bruke noen av de samme metodene som andre navigerende dyr, eksempelvis basert på bruk av hjernens gitterceller.

Kattens naturlige biotop er skogsterreng med trær, bekkefar til å jakte langs og skjul i tett terreng. I ukjent terreng går ikke katter over åpent område da de kan være utsatt for angrep fra rovfugl eller rev. Katten er tilpasset et temperert klima som i Norge, men i kalde vintre trenger den godt ly. Ved å være ute om høsten, vil huskatten utvikle en god vinterpels. Korthårede rasekatter er ikke tilpasset norske vinterforhold.

Katter liker jord- og grasbunn. De kan sove eller hvile oppe i trær der de føler seg tryggere enn nede på bakken. Inne i hus vil katten foretrekke en myk pute foran peisen. Fordi dyr etterstreber å optimalisere miljøet sitt, vil de ha det litt varmere og litt mykere enn hva naturen vanligvis gir, men dette er ikke noe velferdskrav i katteholdet.

Katten er et typisk rovdyr som liker å jakte på potensielle byttedyr, og når den ikke er på jakt, hviler den så mye den kan. Katter viser stor individuell variasjon i sin atferd. Noen katter er svært sosiale, mens den typiske katt heller foretrekker å være alene. Atferd overfor mennesker har sammenheng med kattens gener og erfaringer den har gjort med mennesker tidlig i livet. Det er klare rasevariasjoner i atferd, mens variasjonen mellom kjønn ikke er så stor.

• Les utdypende artikkel om katters atferd
• Les utdypende artikkel om kattehold

Norsk Huskattforening, stiftet i 1982, er en organisasjon for katteeiere, enten en har en vanlig huskatt eller en rasekatt. Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), stiftet i 1963, er en sammenslutning av norske katteklubber. NRR er medlem av den internasjonale organisasjonen Fédération Internationale Féline (FIFe).

Etter gammel folketro har katten ni liv. Folk tok mange varsler av kattens atferd. At katten døde kunne bety at noen i huset kom til å dø. Vasket den seg eller gjespet, kunne man vente fremmede. Klatret katten opp i trær eller opp på grindstolpen, sa man at det ble vind; storm hvis den kvesset klørne, regn eller uvær hvis den pusset seg, snø hvis den nøs. Skulle man på fiske, varslet det dårlig fiskelykke å møte en katt. Passerte en svart katt over veien, var det ulykke i vente. Katteskinn har også vært brukt som middel mot gikt.

• kattehold
• katteraser
• kattefamilien
• villkatt
• selskapsdyr
• kjæledyr

• Norsk Huskattforening
• Norske Rasekattklubbers Riksforbund
• Fédération Internationale Féline
• Mattilsynet

• Braastad, Bjarne O. (2019). Katten: Atferd og velferd, 2. utgave, Vigmostad & Bjørke.
• Braastad, Bjarne O., McBride, Anne og Newberry, Ruth C. (2022). The Cat: Behaviour and Welfare, CABI.
• Heath, Sarah. (1995). Hvorfor oppfører katten min seg slik? : En håndbok i atferdsterapi, Aventura. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Rogers, Katharine M. (2006). Cat, Reaktion Books. En bok om forholdet mellom katt og menneske fra det gamle Egypt til i dag.
• Turner, Dennis C. og Bateson, Patrick, red. (2014). The Domestic Cat: The biology of its behaviour, 3rd Ed., Cambridge University Press.