Karolinere
Karolinere er en betegnelse på soldatene som tjenestegjorde under Sveriges konger Karl 11. og Karl 12. mellom ca. 1680 og 1720.
Av .

Karoliner er en soldat som tjenestegjorde i den svenske hæren under kongene Karl 11. og Karl 12. Karolinerne var lett gjenkjennelige i sine karakteristiske blå uniformer med gult fôr.

Faktaboks

Uttale

karoliner

Etymologi
av Carolus, den latinske formen av navnet Karl

Inndelingsverket

Karl 12
Karl 12. malt med den karolinske enhetsuniformen av David von Krafft.
Av .

Etter den svenske hærens ineffektivitet i den skånske krig innførte kong Karl 11. en rekke militære reformer på 1680-tallet. Nye og strengere rekrutteringslover gjorde at Sverige fikk en av de største stående hærene i Europa i forhold til folketallet.

Karl 12. etablerte rekrutteringsordningen som er blitt kalt «det yngre indelningsverket» eller «det ständiga knektehållet». Det innebar at den svenske landsbygda ble delt opp i roder («rotert»), bestående av to til fem gårder. Bøndene på disse gårdene fikk ansvaret for å skaffe en soldat, eller båtsmann for flåten i kyststrøkene. De skulle også avgi et småbruk (torp), hvor soldaten kunne bo med sin familie og livnære seg i fredstid. Offiserer fikk lignende ordninger. Hvert svenske landskap (län) satte på denne måten opp et regiment på 1200 mann i åtte kompanier. Soldatene møtte til generalmønstring hvert tredje år. Staten inspiserte dessuten rodene jevnlig, for å sikre at rodebøndene opprettholdt sine forpliktelser.

Det svenske systemet var på mange måter en mellomting mellom et system med utskrevne, deltids bondesoldater, som man fant i Norge på samme tid, og et system med vervede, profesjonelle heltidssoldater. De svenske knektene var yrkessoldater, men var rekruttert fra bondebefolkningen og levde blant dem i fredstid.

Indelningsverket var ferdig utbygd på slutten av 1690-tallet. Det bestod da av 25 000 infanterister, 11 000 ryttere og 6000 båtsmenn. I tillegg kom flere vervede regimenter, som tjenestegjorde som gardetropper eller festningsgarnisoner rundt om i den svenske staten.

Ordningen med «det ständiga knektehållet» og roder ble erstattet med verneplikt av den svenske riksdagen i 1873. Avviklingen foregikk gradvis og var ferdig i 1901.

Doktrine

«Narva», oljemåleri
Motivet i oljemaleriet «Narva» (1905) forestiller den svenske seieren over den russiske hæren i slaget ved Narva i dagens Estland.
Av /Nationalmuseum (Nasjonalmuseet i Sverige).
Lisens: CC BY SA 4.0

Karolinerne skilte seg fra andre europeiske hærer ved at de lenge la stor vekt på bruk av pikenerer og kavaleri. Det første var infanterister bevæpnet med lange spyd kalt piker. Dette var våpen som hadde blitt noe faset ut i resten av Europa til fordel for musketter med bajonetter. Kavaleriet i seg selv var også unikt for svenskene da de samlet rytterne i en tett kileformasjon med flere rekker bak hverandre. Det ble brukt til å bryte opp forsvarslinjer med overveldende makt og hurtighet.

Disiplinen var streng blant de karolinske rekkene og ble utnyttet for å sette fienden ut av spill. Gå-på-taktikken gikk ut på at soldatene marsjerte raskt og taktfast mot fienden med redegjorte våpen. Taktikken skulle spre frykt blant motstanderens linjer. I det den første fikk panikk og flyktet, fulgte de andre etter. På den måten kunne svenskene slå hærer som var langt større enn seg selv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ericson, Lars (2002). Svenska knektar: Indelta soldater, ryttare och båtsmän i krig och fred. Lund: Historiska media.
  • Åberg, Alf og Göransson, Göte (1976). Karoliner. Trevi.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg