Kappedyr. Generell bygning hos sjøpunger.
Kappedyr. En salpe, Salpa maxima.
Kappedyr. En sjøpung, Halocynthia papillosa.
Ciona intestinalis er en art som brukes i matproduksjon i Norge.
Kappedyr, også kalt tunikater, er en gruppe primitive ryggstrengdyr som lever i havet. Kappedyrene har en sekkaktig form med tubelignende åpninger og de lever av å filtrere næringspartikler i vannet. Kappedyrene omfatter undergruppene sekkdyr, halesekkdyr og salper.
tunikater
Kappedyrene har ryggstreng som stiver opp kroppen. Hos de fleste arter finnes ryggstrengen bare på larvestadiet. Det gikk lang tid før man oppdaget dette, og forsto at kappedyrene hører til ryggstrengdyrene.
Kroppsveggen, som omslutter de indre organer, er omgitt av en kappe, som består av proteiner og celluloselignende materialer. Dette er en meget spesiell sammensetning, og kappen kan vokse uten å skiftes som hos leddyr. Kappen er utstyrt med to åpninger: en for inntak av vann, og en utstrømningsåpning.
Forreste del av tarmen danner en gjellesekk med gjellespalter. Det er et viktig likhetstrekk mellom kappedyr og andre ryggstrengdyr. Gjellesekken er forsynt med cilier som får vannet til å strømme inn gjennom munnåpningen. Der blir næringspartikler silt fra.
Nervestreng og ryggstreng ligger på oversiden av den halelignende kroppen.
Larvene minner om rumpetroll.
Kappedyrene (tunikatene) deles i tre klasser.
Sekkdyr (Ascidiacea) er den største undergruppen av tunikater og omfatter 90 prosent av alle artene. De finnes i alle hav fra strandsonen og ned til store dyp. Sekkdyrene har kun hale med ryggstreng i larvestadiet, og vokser der de fester seg – på havbunnen eller andre overflater. De aller fleste sekkdyr er filterspisere, og kan filtrere rundt 3-5 liter vann i timen hver for plankton. I områder med mye næring, kan oppdrett- eller utsetting av tunikater bidra til å fremme biologisk mangfold og skape sunnere marine økosystemer.
Et sekkdyr som ikke er filtrerende er de såkalte Sorberaceene. De ble tidligere regnet som en egen klasse, men ble i 2007 omklassifisert som tilhørende sekkdyr-familien Molgulidae. Det er kjent 78 arter av sekkdyr fra norske farvann.
Halesekkdyr (Appendicularia), eller appendikularier, er små arter som lever pelagisk og beholder halen med ryggstreng gjennom hele livet. Voksne halesekkdyr er vanligvis bare 5–6 millimeter lange. De lever planktonisk og kan forekomme i enorme mengder i alle hav.
Salper (Thaliacea) har en tønneformet, gjennomsiktig kropp med åpning i begge ender. De blir sjelden mer enn 7 centimeter lange. Deres slektskap med kappedyrene fremgår av at kroppen er omgitt av en kappe som består av et celluloselignende stoff. Salpene har stor utbredelse internasjonalt. De formeres seg ikke hos oss, men om høsten kan store kjeder av salper drive inn mot norskekysten.
I biologisk systematikk er kappedyrene en underrekke i rekken ryggstrengdyr. Ryggstrengdyrene omfatter også underrekkene lansettfisker (Cephalochordata) og virveldyr (Vertebrata). Til de siste hører også menneskene. Kappedyrene er primitive ryggstrengdyr, som danner en overgang mellom virvelløse dyr og virveldyr.
Urochordata
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.