kapoktre
Kapoktreet er blant de største i verden og vokser vilt.
kapoktre
Av /Shutterstock.
kapok
Det er plantefibre fra frøhårene som brukes som tekstilfibre.
kapok
Av /Shutterstock.

Global produksjon av kapokfrukt, 1961-2021

1961 198180
1962 186300
1963 209360
1964 220100
1965 229500
1966 226750
1967 222330
1968 200150
1969 213120
1970 223320
1971 238100
1972 226200
1973 246780
1974 242050
1975 231650
1976 232560
1977 223080
1978 199120
1979 180320
1980 225425
1981 270300
1982 256950
1983 277420
1984 276250
1985 289020
1986 302900
1987 282800
1988 289150
1989 288065
1990 314450
1991 305200
1992 322030
1993 326400
1994 326940
1995 353700
1996 374510
1997 377570
1998 372770
1999 377320
2000 420380
2001 419993
2002 407087
2003 437250
2004 344600
2005 321550
2006 323420
2007 283467
2008 282780
2009 287000
2010 268927.08
2011 324623.82
2012 319090.39
2013 309337.03
2014 293018.1
2015 269862.18
2016 290739.1
2017 294846.91
2018 283873.47
2019 282232.55
2020 281416.96
2021 280970.94
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kapokfrø, 1961-2020

1961 162464.4
1962 152687.25
1963 172133.05
1964 180860.5
1965 188478
1966 186148.25
1967 182517.9
1968 164641.75
1969 175067.1
1970 183290.1
1971 195667.75
1972 185608.5
1973 202833.9
1974 198939.5
1975 190343.5
1976 190853.55
1977 183007.65
1978 162855.35
1979 147449.35
1980 184335.25
1981 220940.25
1982 209826
1983 226764.35
1984 225867.5
1985 236349.6
1986 247298.5
1987 231088
1988 236066
1989 235214.95
1990 256673.5
1991 248978
1992 262575.65
1993 266274.75
1994 266792.7
1995 288544.5
1996 305580.55
1997 307969.6
1998 303875.35
1999 307651.85
2000 342565.9
2001 342212.51
2002 331859.25
2003 356146.12
2004 281331.25
2005 262545.12
2006 263746.9
2007 231284.61
2008 230729.84
2009 234137.5
2010 174212.2
2011 209468.6
2012 205789.6
2013 199474.3
2014 197606
2015 181011
2016 171493
2017 165766
2018 160186
2019 187502.59
2020 187536.71
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kapokfibre, 1961-2020

1961 65400
1962 61500
1963 69100
1964 72662
1965 75752
1966 74832
1967 73375
1968 66072
1969 70340
1970 73709
1971 78588
1972 74648
1973 81466
1974 79873
1975 76476
1976 76774
1977 73644
1978 65741
1979 59529
1980 74370
1981 89190
1982 84786
1983 91521
1984 91171
1985 95369
1986 99952
1987 93330
1988 95416
1989 95053
1990 103783
1991 100728
1992 106264
1993 107711
1994 107876
1995 116706
1996 123590
1997 124600
1998 123000
1999 124500
2000 130256
2001 130099
2002 126306
2003 135287
2004 107495
2005 100320
2006 100466
2007 88241
2008 87034
2009 88540
2010 76956
2011 93919
2012 92455
2013 89663
2014 96000
2015 95790
2016 93240
2017 91670
2018 90520
2019 78657
2020 78674
Kilde: FAOSTAT

Kapok er et stort, tropisk tre i kattostfamilien, som brukes til tekstilfibre. Det er plantefibre fra frøhårene som brukes som tekstilfibre, i likhet med bomull og myrull. Kapok er som andre plantefibre en cellulose.

Faktaboks

Uttale
kˈapok
Også kjent som

Ceiba pentandra, silkebomull, trebomull

Årlig global produksjon
281 000 tonn (2021)

Treet er blant de største i verden og vokser vilt. Frøene inneholder inntil 25 prosent olje, kapokolje. Fibrene er grågule, silkelignende og høstes når kapselen åpner seg.

Produksjon

Kapoktreet stammer fra Sør-Amerika, men de viktigste produksjonslandene er Thailand, Kambodsja og Vietnam. Treet dyrkes også i Brasil, India, Indonesia, Mexico og flere land i Afrika. Fibrene er 1–3 cm lange, er glatte og glinsende og derfor vanskelig å spinne alene. Hulrommene i fibrene er fylt med luft. Den har naturlig høyt fettinnhold og er derfor vannavstøtende.

Bruk

Livbelte med kapok
Av .

Kapok har vært brukt som fyllmateriale i svømmevester og belter fordi de hule lukene i fiberen har god flyteevne. Denne bruken ble utkonkurrert da plastbaserte flytemidler ble tilgjengelig på markedet fra 1960-tallet og fremover. Kapok har også vært brukt som fyll i stoppede gjenstander. Kapok brukes noe til klær, men da i blandinger med lengre fibre.

Bærekraft

Kapok er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Kapok og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Franck, Robert R (2005): Bast and Other Plant Fibres. Woodhead Publishing Series in Textiles Cambridge: Elsevier Science & Technology
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg