kapoktre
Kapoktreet er blant de største i verden og vokser vilt.
kapoktre
Av /Shutterstock.
kapok
Det er plantefibre fra frøhårene som brukes som tekstilfibre.
kapok
Av /Shutterstock.

Global produksjon av kapokfrukt, 1961-2021

Created with Highcharts 10.3.3tidspunkt196519701975198019851990199520002005201020152020
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kapokfrø, 1961-2020

Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kapokfibre, 1961-2020

Kilde: FAOSTAT

Kapok er et stort, tropisk tre i kattostfamilien, som brukes til tekstilfibre. Det er plantefibre fra frøhårene som brukes som tekstilfibre, i likhet med bomull og myrull. Kapok er som andre plantefibre en cellulose.

Faktaboks

Uttale

kapok

Også kjent som

Ceiba pentandra, silkebomull, trebomull

Årlig global produksjon
281 000 tonn (2021)

Treet er blant de største i verden og vokser vilt. Frøene inneholder inntil 25 prosent olje, kapokolje. Fibrene er grågule, silkelignende og høstes når kapselen åpner seg.

Produksjon

Kapoktreet stammer fra Sør-Amerika, men de viktigste produksjonslandene er Thailand, Kambodsja og Vietnam. Treet dyrkes også i Brasil, India, Indonesia, Mexico og flere land i Afrika. Fibrene er 1–3 cm lange, er glatte og glinsende og derfor vanskelig å spinne alene. Hulrommene i fibrene er fylt med luft. Den har naturlig høyt fettinnhold og er derfor vannavstøtende.

Bruk

Livbelte med kapok
Av .

Kapok har vært brukt som fyllmateriale i svømmevester og belter fordi de hule lukene i fiberen har god flyteevne. Denne bruken ble utkonkurrert da plastbaserte flytemidler ble tilgjengelig på markedet fra 1960-tallet og fremover. Kapok har også vært brukt som fyll i stoppede gjenstander. Kapok brukes noe til klær, men da i blandinger med lengre fibre.

Bærekraft

Kapok er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Kapok og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Franck, Robert R (2005): Bast and Other Plant Fibres. Woodhead Publishing Series in Textiles Cambridge: Elsevier Science & Technology
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute