kapers

Kaperbusken er en meterhøy, tornet og klatrende busk med brede blad og vakre, hvite blomster.

Kapers vokser vilt og dyrkes i middelhavslandene, men har sin opprinnelse i Vest- og Sentral-Asia.

Knoppene ligger noen timer og tørker etter at de er høstet, og så legges de i eddik og salt.

Det er blomsterknopper som legges i lake og selges som kapers, men også bærene brukes.

Smaken er krydret og skarp med undertoner av sennepsfrø. Kapersbærene har noe sterkere smak enn knoppene.

Kapers setter en spiss på tallrike retter som salater, pasta, kjøtt, fisk og sauser. Bærene brukes også som garnityr på for eksempel pateer og smørbrød med leverpostei, og er en viktig ingrediens i remulade. Unge skudd og blader kan kokes som grønnsak.

Allerede på sumerernes tid (Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak), cirka 2000 fvt., ble kapers brukt i medisinsk sammenheng. Også de gamle grekerne og romerne brukte kapers for å kurere mange lidelser, blant annet gikt, anemi og nyresykdommer og leversykdommer.

• kapersfamilien