kanadagås

Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Arten ble innført i Oslo-området i 1936, men først fra 1955 i helt fri tilstand. Den er nå spredt på kunstig eller naturlig måte til forskjellige steder fra Vest-Agder til Nordland, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Reiret plasseres ved vann, som oftest på øyer eller holmer. Kanadagåsa legger 4–7 egg i april–mai, og ruger i 28–30 døgn. Ungene er utvokste etter cirka seks uker. Paret holder sammen hele livet.

Kanadagås i vid forstand omfatter rundt ti underarter med sterkt varierende størrelse og farger. Nylig har polargås (Branta hutchinsii) blitt skilt ut som en egen art. Denne er jevnt over en del mindre, lysere og mer lik en and enn kanadagåsa, og har et nordligere tyngdepunkt i utbredelsen enn denne.

Polargåsa er påtruffet et par ganger i Norge, muligens som rømte parkfugler.

Jakt på kanadagås er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Agder fylke, er jaktstart 10. september. Fylkeskommunen har myndighet til å tillate jakt på kanadagås inntil femten dager før og inntil to måneder etter ordinær jakttid.

• gjess
• andefugler
• invaderende arter
• dyreliv i Nord-Amerika

• BirdID: Faktaside om kanadagås