Kallsrett er betegnelse for retten til å besette (preste-) embete.
kallsrett
Historikk
Ifølge kirkeordinansen fra 1537 hadde herremennene kallsrett. På landet var det «de beste menn» som sammen med prosten kalte prester, i kjøpstedene borgermester og råd. Når menigheten i denne form hadde gitt innstilling, skulle superintendenten (biskopen) prøve og innvie, mens lensherren, i kongens navn, stadfestet utnevningen av presten. Da eneveldet ble innført, gikk kallsretten over til kongen, og prestene ble kongelige embetsmenn. En del adelige godsherrer beholdt likevel retten til å kalle prester (opphevet 1821).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.