kalkovn

Kalkovn er en teknisk ovn for oppvarming av kalkstein (kalsiumkarbonat). Den viktigste anvendelsen av en kalkovn er for produksjon av brent kalk (kalsiumoksid).

I en kalkovn utføres kalkbrenningen, som er en kjemisk prosess der kalsiumkarbonat (CaCO₃) omdannes til kalsiumoksid (CaO):

CaCO₃ (fast stoff) → CaO (fast stoff) + CO₂ (gass)

Kalkovner har vært brukt siden lenge før vår tidsregning. Når sluttproduktet, brent kalk, blandes med vann, får man en deigaktig masse som kalles kalkmørtel. Den ble brukt som bindemiddel mellom steiner. Dette var viktig ved oppføring av kirker og festningsanlegg. Med tiden stivnet den deigaktige massen til den ble steinhard, som gjorde at bygningskonstruksjon ble stabil og solid over lang tid.

De første kalkovnene var enten nedgravd eller bygd opp med stein og med et luftinntak i bunnen. Kalkstein ble lagt lagvis med ved eller kull. Da opplastingen var fullført, ble ovnen tent opp i bunnen. Brannen spredte seg gradvis oppover gjennom lagene av kull og kalkstein. Etter at brannen ebbet ut og den brente kalken var avkjølt, ble den tatt ut, og fin aske ble skilt ut gjennom en sikt i bunnen.

I dag blir kalkovner ofte utformet som en sjaktovn eller roterovn. Kalkstein tilføres ovenfra, mens brent kalk tas ut i bunnen. Kalkbrenningen utføres vanligvis ved rundt 1000 °C, og som brennstoff brukes naturgass, flytende petroleum eller kull.