k-pop

K-pops internasjonale gjennombrudd er et direkte resultat av politiske beslutninger. Etter finanskrisen i 1997 gikk myndighetene i Sør-Korea inn for en ny nasjonal merkevarebygging, der målet var at landet skulle få større kulturell betydning og makt. Dette førte til en bølge med statsstøttet, koreansk populærkultur, som kalles hallyu på koreansk. På kort tid førte disse tiltakene til at Sør-Korea ble ledende i Asia på tv-serier, film, dataspill og popmusikk.

Grupper som boybandet H.O.T. og S.E.T. fikk et stort publikum i nabolandene i 1990-årene, med hjelp av påkostede musikkvideoer og dansbar popmusikk med enkle tekster, krydret med engelske ord, fraser og refrenger.

Fra 1998 til 2008 dukket det opp rundt 30 nye k-popartister i året.

K-pop er sterkt inspirert av vestlige artister som Michael Jackson, Janet Jackson, boyband som New Kids on the Block og Backstreet Boys og «jentegrupper» som Spice Girls og Destiny's Child.

På tampen av 1990-årene begynte koreanske plateselskaper også å samarbeide med europeiske og amerikanske produsenter og låtskrivere, noe som ytterligere bidro til å gjøre k-pop likere vestlig popmusikk, med unntak av tekstene. I Sør-Korea kalles denne spesifikke sjangeren «idolmusikk», og ikke k-pop.

Etter at YouTube ble lansert i 2005 ble det lettere for ungdom i Vesten å finne de koreanske musikkvideoene. I 2009 fikk gruppene Girls’ Generation, Wonder Girls og Super Junior hits i USA, og i 2012 fikk rapperen Psy en verdenshit med Gangnam Style. Denne sangen var ikke typisk k-pop; det var en mer ironisk sang fremført av en rappende soloartist, som ble et viralt fenomen takket være en påkostet og underholdende musikkvideo.

Gangnam Style ga mye oppmerksomhet til k-pop, også i Norge, men sangen ble ikke regnet som noe gjennombrudd for sjangeren, mer som en «novelty»-hit fra en døgnflue.

Psy har ikke klart å følge opp suksessen, men k-pop fikk en stadig større fanbase i vesten, takket være en stadig strøm av nye grupper som Exo, Monsta X, Twice, Super Junior og Red Velvet.

Det endelige internasjonale gjennombruddet kom i 2018, som ble beskrevet som «det beste året for k-pop på hitlistene noensinne» av det amerikanske bransjebladet Billboard. Dette handlet ikke minst om to grupper som gjorde det spesielt skarpt i Vesten: BTS og Blackpink.

Sju mann sterke BTS ble det første koreanske bandet med en Grammy-nominasjon. De toppet Billboards albumliste to ganger og ble strømmet over fem milliarder ganger på YouTube bare i 2018. Året etter ble de den første asiatiske gruppen som passerte fem milliarder avspillinger på Spotify, og de har også toppet den amerikanske albumlisten med Map of the Soul: Persona (2019), Map of the Soul: 7 (2020), Be (2020) og Proof (2022).

De fire kvinnene i Blackpink ble med singelen Ddu-du Ddu-du (2018) den første koreanske gruppen som passerte én milliard avspillinger på YouTube. De ble året etter de første koreanske artistene som spilte på den prestisjetunge Coachella-festivalen i California og skrev platekontrakt med amerikanske Interscope, mens de ble den første kvinnelige k-pop-gruppen som toppet Billboards albumliste med Born Pink (2022).

Tall fra Spotify viser til mer enn 41 milliarder avspillinger for k-pop fra 2014, da selskapet introduserte sin første spilleliste for k-pop, til februar 2020, og viser til en økning på 1800 prosent i denne perioden. Ifølge Spotify var 53 prosent av dem som lyttet til k-pop i 2020 i alderen 18–24 år, mens 73 prosent av lytterne var kvinner. I 2022 var dette de fem mest populære koreanske artistene på Spotify: BTS, Blackpink, Twice, Stray Kids og Seventeen.

Etter at BTS i 2022 tok pause på ubestemt tid på grunn av medlemmenes militærtjeneste, merket man en nedtur for sjangeren. Bang Si-Hyuk, sjef i BTS' plateselskap Hybe, påpekte at den globale veksten var i ferd med å stagnere, og at sjangeren ikke hadde like stor gjennomslagskraft som latinamerikansk reggaeton og afrobeats fra Vest-Afrika. Like fullt har følgende album i tillegg til BTS og Blackpink, toppet de amerikanske salgslistene: Stray Kids' Oddinary (2022), Maxident (2022), 5-Star (2023), Rock-Star (2023), Ate (2024) og Hope (2024), Tomorrow X Togethers The Name Chapter: Temptation (2023), NewJeans' Get Up (2023), samt Ateez' The World EP.Fin: Will (2023) og Golden Hour: Part.2 (2024) og With You-th (2024) av Twice.

K-pop er også populært i Norge. Hadeland folkehøgskole introduserte en linje for k-pop i 2017, som raskt ble fulltegnet. Da den koreanske ambassaden i 2019 inviterte til den første store konserten med k-pop i Norge noensinne, på Sentrum Scene i Oslo, ble billettene revet vekk på to minutter.

Statistikk fra Spotify viser at BTS og Blackpink var de mest populære artistene på Spotify i Norge fra 2014 til februar 2020, etterfulgt av Exo, Twice, Red Velvet, Big Bang, Seventeen, Monsta X, iKon og NCT 127. BTS og Blackpink har dessuten henholdsvis fire og fem av de ti mest spilte k-pop-sangene i Norge i samme periode. Bare Psy med Gangnam Style kan måle seg, på en åttendeplass.

Det finnes også nordmenn som lager k-pop. Siden 2009 har det trønderske låtskriver- og produsentkollektivet Dsign Music produsert for en rekke koreanske artister, med rundt 200 utgitte sanger for grupper som Girls' Generation, TVXQ!, Exo, Shinee, f (x), Red Velvet, Super Junior, Twice og NCT 127.

Også trioen DeepFrost, duoen Ingrid Margrethe Skretting / Jan Lysdal og Martin Sjølie har skrevet k-pop.

• musikk i Sør-Korea
• popmusikk