jury

I enkelte land, for eksempel delstater i USA, kreves enstemmighet av juryen for at tiltalte i en straffesak skal kjennes skyldig. Hvis jurymedlemmene ikke kan bli enige (i USA hung jury), må saken prøves på nytt for en ny jury eller legges bort av påtalemyndigheten.

I Danmark er jurysystemet grunnlovsfestet. Juryen har ni medlemmer som opptrer sammen med tre fagdommere ved sine avgjørelser.

Juryordningen kan ha hatt sitt utspring i England eller ha blitt introdusert der av normannerne etter 1066.

I Norge ble juryen innført ved straffeprosessloven av 1887, og juryordningen ble opprettholdt i straffeprosessloven av 22. mai 1981. Etter at den nye straffeprosessloven trådte i kraft i 1986, ble det foretatt en rekke endringer i loven som først førte til sterk reduksjon i saker som skulle behandles med jury, før juryordningen ble helt avviklet av Stortinget 1. juni 2017 og erstattet av en meddomsrett for alle saker som innkom til lagmannsrettene fra 1. januar 2018.

Etter en rettsreform i 1995 som gjorde at alle straffesaker startet i tingretten, skulle lagmannsretten som hovedregel settes med jury når det var anket over bevisbedømmelsen av skyldspørsmålet og anken gjaldt straff for forbrytelse som etter loven kunne medføre fengsel i mer enn seks år. I andre ankesaker ble retten satt som meddomsrett.

Juryen ble i Norge kalt lagrette, og besto av ti lagrettemedlemmer. Lagretten avgjorde skyldspørsmålet. For å straffedømme den tiltalte måtte minst sju av lagrettemedlemmene ha svart ja på spørsmålet om tiltalte var skyldig. Kom et flertall i retten (bestående av lagmannen og de to andre juridiske dommere) til at det likevel ikke forelå tilstrekkelig bevis for at tiltalte var skyldig i samsvar med juryens kjennelse, skulle den, for å hindre justismord, beslutte at saken ble behandlet på ny for andre dommere. Det samme kunne retten enstemmig gjøre dersom den var overbevist om tiltaltes straffeskyld der lagretten hadde svart nei på skyldspørsmålet («tilsidesettelse»). Det var sjelden at juryens kjennelse ble satt til side, og det ble omtalt som en sikkerhetsventil. Ved den nye behandlingen ble skyldspørsmålet avgjort av en meddomsrett. Etter en fellende kjennelse av juryen var det retten og fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre medlemmer trukket ut ved loddtrekning) som sammen fastsatte straffen.

I hvert lagsogn skulle det hvert fjerde år velges to utvalg av lagrettemedlemmer, ett for kvinner og ett for menn. Valgbare var personer over 18 og under 70 år som var vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Utelukket fra valg var personer i enkelte stillinger og de som i løpet av de siste fem år var idømt betinget fengselsstraff eller i løpet av de siste ti år var idømt ubetinget frihetsstraff og ikke var løslatt. Rett til å be seg fritatt hadde blant annet personer som har fylt 65 år, eller som ikke kunne gjøre tjeneste uten fare for sin helbred eller uten å forsømme viktige private eller offentlige forretninger, eller ikke uten vanskelighet kunne bære det tap av arbeidsfortjeneste som vervet førte med seg.

I den enkelte sak ble det ved loddtrekning trukket ut åtte menn og åtte kvinner som jurykandidater. Ti av disse gjorde til slutt tjeneste. Påtalemyndigheten og tiltalte hadde rett til å velge bort like mange hver av de som er til stede flere enn ti. Dette ble også kalt å skyte ut kandidater. Ble valgretten ikke brukt eller bare delvis brukt, ble de ti lagrettemedlemmer tatt ut ved loddtrekning. Utskyting og loddtrekning skulle skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig ble like mange kvinner og menn tilbake.

Juryordningen i Norge var under debatt, og et offentlig utvalg gikk gjennom ordningen i NOU 2011:13 Juryutvalget – Når sant skal skrives. Stortinget fattet i 2015 prinsippvedtak om å avvikle dagens juryordning, og fattet formelt lovvedtak våren 2017 der juryen ble erstattet av en meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser. For at en tiltalt skal kunne finnes skyldig, må minst én av lagdommerne og samlet minst fem av dommerne finne den tiltalte skyldig. I motsatt fall skal vedkommende frifinnes og anses som uskyldig. Andre spørsmål avgjøres ved stemmeflertall.

• lagmannsrett
• rettsvesen i Norge
• straffeprosess
• lekfolk
• meddomsrett

• NOU 2011:13 Juryutvalget – Når sant skal skrives