Pakkekalender i adventstiden er vanlig i mange barnefamilier
Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag i advent, fra 1. desember til julaften. Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, og har røtter i skikken med adventslys. I Norge ble julekalender vanlig etter andre verdenskrig. Julekalendere på TV, med én episode for hver dag i advent, startet i 1979.
adventskalender
Ferdiglagde, trykte julekalendere har små overraskelser bak sine 24 luker, for eksempel sjokolade, små figurer eller bilder. Disse kalenderne finnes i mange ulike formater, fra enkle plakater med julemotiv til tredimensjonale tablåer.
Pakkekalendere er hjemmelagde, personlige kalendere med én pakke for hver dag i advent.
Julekalendere har lenge vært forbeholdt barn, men er nå også blitt en tradisjon blant voksne. Til voksne markedsføres særlig kalendere med en bestemt type mat eller drikke, eller andre produkter som parfyme eller annen kosmetikk.
Hjemmelagde og ferdigproduserte aktivitetskalendere har blitt vanligere de siste årene. I stedet for gaver, godteri eller andre produkter, er hver luke en aktivitet eller overraskelse.
En populær trend blant barnefamilier i Norge fra slutten av 2010-tallet er å markere advent med rampenissen. Hver dag i advent våkner barna i familien til at nisser eller alver har gjort rampete ugagn i hjemmet. Det er foreldrene som utfører de fantasirike rampestrekene, som kan være alt fra å klippe i stykker gardiner til å sette hengelås på kjøleskapet. Rampenissen er løst basert på en figur fra den amerikanske bildeboken The Elf on the Shelf: A Christmas Tradition (2005) av Carol Aebersold.
Julekalendere på TV og i radio er serier med 24 episoder, hvor det sendes én episode hver dag i advent. Noen ganger følger en tilhørende kalender med luker med. Tradisjonen med slike serier finnes i alle de nordiske landene.
Julekalendere på TV og i radio var i utgangspunktet rettet mot barn. I Norden var Sveriges Radio først ute, med Barnens adventskalender i 1957. Barnetimen på NRK startet med adventskalender på 1960-tallet. Det virkelige gjennomslaget kom på 1980-tallet, da NRK begynte å produsere serier på TV med tilhørende kalendere som ble solgt i kiosker og bokhandlere.
NRK-serien Jul i Skomakergata, der Henki Kolstad spilte den barnekjære skomakeren Jens Petrus Andersen, var den første norskproduserte julekalenderen på TV. Den ble første gang vist i 1979. Serien ble så populær blant seere i alle aldersgrupper at det nesten ble et folkekrav om å få den sendt i reprise. Først i 1986 produserte NRK en egen ny serie, Teodors julekalender.
Jul i skomakergata er senere sendt i 1988, 1993, 1998, og 2003. En annen populær serie var Jul i Blåfjell, som ble sendt i 1999, 2001, 2004, 2008 og 2011. Snøfall fra 2016 var en dramaserie om den foreldreløse niåringen Selma som drømmer om en egen familie. I eventyrlandet Snøfall får fantasien hennes utløp. Serien hadde i gjennomsnitt nesten én million seere per episode, og er tidenes mest sette julekalender på norsk TV. I 2023 kom oppfølgeren, Snøfall 2.
Etter hvert ble det også laget julekalendere på TV som var mer rettet mot voksne enn barn. TV2 gjorde suksess med The Julekalender i 1994, en norsk versjon av det som opprinnelig var en dansk serie. Den fikk kultstatus takket være den trønderske trioen Travellin' Strawberries som spilte hovedrollene og stod for den populære musikken. Albumet Songs from the Julekalender toppet de hjemlige hitlistene samme år.
Et voksent publikum var også målgruppen for serien Nissene på låven som ble skapt av Espen Eckbo og vist på TVNorge i 2001, med oppfølgeren Nissene over skog og hei (2011). Andre serier for voksne er Jul i Blodfjell (TVNorge 2017) og 24- stjerners julekalender (NRK 2022).
Den første trykte adventskalenderen man kjenner til ble laget i Hamburg i 1902. Kalenderen hadde form som et ur med visere som ble skrudd frem 24 ganger. I 1903 laget den tyske bokhandleren Gerhart Lang den første moderne kalenderen med luker som kunne åpnes.
Skikken spredte seg, og industrien fant etter hvert ideen så god at kalenderne ble masseprodusert. Adventskalenderne kunne for eksempel bestå av et bilde med julemotiv som ble gradvis avdekket etter hvert som man åpnet lukene, eller lukene kunne inneholde små figurer som ble satt sammen til en julekrybbe.
I Norge ble den første julekalenderen trykket i 1947.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.