jernlegeringer

Stål er legeringer av jern og maksimalt 2 vektprosent karbon og kan i tillegg inneholde betydelige mengder andre legeringselementer. Innholdet av jern er alltid høyere enn av noe annet element. Stål kan smis (bare i varm tilstand hvis karboninnholdet er over 0,25 prosent), og «stål» har derfor blitt brukt som en fellesbetegnelse for alle smibare legeringer av jern (i denne sammenhengen har det øvre karboninnholdet gjerne blitt satt til 1,7 vektprosent).

Støpejern er legeringer av jern og 2–4 vektprosent karbon og i tillegg elementer som silisium, mangan, fosfor og krom. I motsetning til stål er legeringer av støpejern ikke smibare (med unntak av aduserjern).

Råjern fremstilles ved smelting og reduksjon av jernmalm og inneholder vanligvis mer enn 4 vektprosent karbon og er derfor sprøtt. Råjern benyttes til fremstilling av stål og støpejern. Støperiråjern er en kvalitet som inneholder mer silisium enn vanlig råjern, og som hovedsakelig anvendes til produksjon av grått støpejern og kulegrafittjern.

Ferrolegeringer er jernlegeringer som anvendes i metallurgiske produksjonsprosesser, først og fremst i stålverk. Bare et fåtall ferrolegeringer inneholder mer jern enn andre legeringselementer, for eksempel noen legeringer av ferrosilisium, ferromangan-legeringen Spiegeleisen (omtrent 15 vektprosent mangan), ferrobor og ferrofosfor.

Visse magnetiske materialer kan også klassifiseres som jernlegeringer.