Flere av jamsartene er gamle kulturplanter, og mange titalls ulike arter dyrkes. I tillegg kommer en rekke varieteter og former. Uavhengig av hverandre ble de ulike artene domestisert i forhistorisk tid i alle verdensdeler. De er viktige næringsmidler i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Asia, men framfor alt i Afrika, som står for mesteparten av verdensproduksjonen.
Kjempejams, Dioscorea alata, kan ha knoller som er inntil to meter lange og kan veie opptil ti kilo, men de er vanligvis langt mindre. Mange varianter av kjempejams har rødlig innmat.
Luftjams, Dioscorea bulbifera, har knoller i bladhjørnene i tillegg til rotknollene, og begge deler brukes som mat.
«Yellow yam», Dioscorea cayennensis, er en afrikansk art som dyrkes mye, særlig i Afrika. Knollene høstes når de er opptil fem kilo tunge, men de kan bli betydelig større. Denne arten med varieteter er den mest dyrka i verden.
Noen arter i jamsrotslekta inneholder medisinsk viktige forbindelser, som «cabeza de negro», Dioscorea macrostachya, fra Mexico, som lenge ble brukt i framstillinga av progesteron. Blant de aktive stoffene i jamsartenes knoller er det flere steroider som også brukes som utgangspunkt for andre medisiner, som for eksempel kortison.
Verdensproduksjonen av jams var i 2021 på totalt 75 millioner tonn. De ti mestproduserende landene ifølge siste tilgjengelige data fra FN's organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, er:
Land |
Produksjon i 2021 (tusen tonn) |
Nigeria |
50 377 |
Ghana |
8 310 |
Elfenbenskysten |
7 853 |
Benin |
3 203 |
Togo |
888 |
Kamerun |
610 |
Den sentralafrikanske republikk |
485 |
Tsjad |
460 |
Colombia |
409 |
Papua Ny-Guinea |
371 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.